Intervju

Kristin Oudmayer ble utbrent: En dyp fortvilelse

Ble sensitiv

I tida etter møtet med fastlegen, i redusert stilling, fortsatte grublingen en stund til. Tenk om hun var en av dem som ikke kom seg gjennom denne perioden med utbrenthet? Tenk om det var ME?

- Jeg var fortsatt lei meg. Lei meg for ikke å kunne jobbe, lei for å ikke kunne gjøre det jeg likte så godt. Og jeg ble veldig sensitiv. Alle de tingene jeg vanligvis håndterer på en rasjonell måte, håndterte jeg ikke lenger. Bitte små ting ble til kjempestore bekymringer, forteller Oudmayer.

- Det er rart å tenke på det nå. For jeg er ikke skrudd sammen slik i det hele tatt.

Oudmayer har kjent på reaksjonene utbrenthet gir, likevel tror hun det kunne blitt mye verre om hun ikke hadde stoppet opp og fått den hjelpa hun fikk.

I ettertid ser hun hva hun kunne gjort annerledes: roet ned tidligere. Fordelt reisene og skjermet seg selv mer fra alle henvendelsene hun fikk. Ikke være så imøtekommende hele døgnet. I tillegg var moren syk.

- Men jeg sa jo ja til alt. Alt var spennende og gøy, og alt føltes som en kjempestor mulighet. Men kanskje gjorde jeg ikke så mange vurderinger, sier hun.

Forrige side Neste side