Alltid søvnig - kan det være hypersomni?

Personer med økt søvnighet - hypersomni, har store problemer med å holde seg våkne i situasjoner hvor andre mennesker ikke synes det er vanskelig. Hypersomni kan oppstå av en rekke ulike årsaker. Idiopatisk hypersomni er en tilstand med økt søvnighet, der man har utelukket at det kan være forårsaket av en annen tilstand. 

Hvorfor er søvn så viktig for helsen? Det kan du lese mer om her.

For å lære mer om denne tilstanden har vi tatt kontakt med Bjørn Bjorvatn, som er professor i allmennmedisin, søvnspesialist og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

Når bør søvnighet føre til kontakt med lege?

- Først - hva er normal søvnighet?

- Det er det ikke så lett å svare på. Ved hypersomni har man så stor grad av søvnighet at det går utover hverdagslivet. Det kjennetegnes av en uimotståelig søvnighet. Man sovner til tider og på steder der folk vanligvis ikke sovner. Alle kan oppleve påtrengende søvnighet, men da skyldes det som regel faktorer man kjenner til. Det kan være lite søvn på grunn av skiftarbeid, våkenetter med små barn, eller fordi man var sent oppe og så en film på Netflix. Ved hypersomni finner man ikke slike årsaker til søvnigheten, sier Bjorvatn.

- Hvordan vet man at man er så trøtt at man bør ta det opp med lege?

- Det er vanskelig å svare enkelt på det. Når vet man at man er deprimert og ikke bare litt nedfor? Vi leger vurderer om det er normalt eller utenfor det normale. Dersom du opplever så mye søvnighet at du sliter i dagliglivet, bør du ta det opp med lege. Det kan være mange årsaker til at man opplever økt søvnighet. Det kan blant annet skyldes søvnapné, depresjon, stoffskiftesykdommer, jernmangelanemi - en rekke tilstander kan gi økt tretthet. Idiopatisk hypersomni er en hjernesykdom der du kan utelukke alle andre årsaker. Det er en søvnighetstilstand. Har man narkolepsi - som er den klassiske hypersomnien - har man en svært alvorlig nevrologisk lidelse, sier Bjorvatn.

Idiopatisk betyr uten kjent årsak. En viktig del av utredningen er dermed å utelukke andre sykdommer som kan forårsake økt søvnighet.

Les også: Å leve med narkolepsi

Kan føre til farlige situasjoner

Uimotståelig søvnighet på dagtid kjennetegnes av at man ofte sovner på upassende steder eller til upassende tider.

- Hva er typiske eksempler på slike situasjoner?

- Det ekstreme er at man sovner under en samtale eller i andre situasjoner der du ikke burde sovne. Når du ser en spennende film, for eksempel. At man sovner under en kjedelig film, er mer normalt. Det er heller ikke så rart om man sovner i et kjedelig møte, men dersom du synes møtet er spennende, er det rart. Eller dersom du sovner hver gang du sitter i et møte, hver gang du sitter på i bil, eller hver gang du sitter på i buss, sier Bjorvatn.

Idiopatisk hypersomni kan føre til potensielt farlige situasjoner. Blant de farligste er at man sovner bak rattet.

- Ved ubehandlet idiopatisk hypersomni har man ikke lov til å kjøre bil. Før utredning og behandling er disse pasientene livsfarlige i trafikken. 

Andre situasjoner kan også oppleves vanskelige.

- Dersom man er nyforelsket og sovner mens man prater med kjæresten, for eksempel. Eller dersom man sitter på jobb og skal passe på noe og sovner. Eller at man sovner i møter. Det er flaut, og man kan oppleve å bli sett som mindre interessant fordi man bare sovner. Det vanskeliggjør skolegang og valg av yrke. En viktig oppgave for oss leger er å gi yrkesveiledning som passer til diagnosen. Vi anbefaler for eksempel de med hypersomni til ikke å gå inn i transportnæringen, sier Bjorvatn.

Les også: Å leve med forsinket søvnfasesyndrom

Søvnbehovet er ikke konstant

- Kan man ha moderat grad av hypersomni?

- Alle sykdommer kan variere i grad. Ved idiopatisk hypersomni er kriteriene veldig strenge. Du kan ikke ha søvnighet hver 14. dag. Ubehandlet sliter alle pasienter veldig mye. Man kan ikke behandle de som ikke fyller kriteriene, selv om man av og til tenker at de kunne hatt nytte av det.

- Vil det økte søvnbehovet ved idiopatisk hypersomni alltid være like stort, eller kan det variere? Kan man ha bedre dager, eventuelt tider på dagen da man kjenner seg mer våken?

- Det økte søvnbehovet er ikke konstant. Ved narkolepsi er det vanlig å føle seg mer våken etter en høneblund. Ved idiopatisk hypersomni gir ikke høneblund noen særlig effekt. Søvnighet kan variere fra dag til dag og i løpet av dagen, sier Bjorvatn.

Hvordan stilles diagnosen?

Ved utredning av hypersomni skal man henvises til søvnregistrering. Det innebærer at man sover en natt med elektroder på hodet, og dagen etter gjennomgår søvntester på dagtid. Denne testen kalles multippel søvnlatenstest.

- Gjennom elektrodene ser vi på ulike søvnstadier. Først på natten, deretter gjennomfører vi typisk fire forsøk av 20 minutter på dagtid. For eksempel klokken 8, 10, 12 og 14. Da ser vi på om personen sovner, hvor raskt man sovner og hvilke søvnstadier man er i. Friske kan i gjennomsnitt gjerne sovne i løpet av 15-20 minutter. Ved idiopatisk hypersomni sovner man i løpet av åtte minutter eller mindre. Ved narkolepsi sovner man vanligvis alt etter to til tre minutter og går inn i REM-søvn, sier Bjorvatn.

Les også: Å leve med natteskrekk

Alvorlig, livslang lidelse

Dersom man får diagnosen idiopatisk hypersomni, består behandlingen av sterke medisiner som man må ta hver dag, og livsstilsråd.

- Idiopatisk hypersomni er en alvorlig, livslang lidelse. Man blir ikke frisk av den, men må ta medisiner hver dag. Medisinen man får, er amfetaminlignende og gjør at man skal klare å holde seg våken. Ikke alle har tilstrekkelig effekt av medisinen. Noen klarer ikke å holde seg i jobb og blir uføretrygdet, sier Bjorvatn.

Rådene man bør følge, går særlig ut på å holde en så regelmessig døgnrytme som mulig, å sørge for å få nok søvn og passe på å ta en høneblund innimellom.

- Målet med behandlingen er å gi pasientene en slik dose at behovet for å sove reduseres. Noen pasienter jeg har som er skoleelever, får likevel lagt til rette slik at de kan ta en høneblund i løpet av skoledagen.

Se også vår veiviser om søvnforstyrrelser hos voksne

Kan bli oppfattet som ungdomssløvhet

Idiopatisk hypersomni kan oppstå i alle aldre, men det vanligste er at det oppstår hos unge i ti til tjue-års alderen. Mange går med plagene i flere år før de får en diagnose.

- Før regnet man at det gikk minst ti år fra plagene oppsto, til diagnosen ble stilt. Nå er det litt bedre. Mange ungdommer er søvnige, derfor blir økt søvnighet ofte oppfattet som ungdomssløvhet. Det er derfor fint at man fokuserer på dette i mediene, for det er en alvorlig sykdom.

- Hvordan opplever personer med tilstanden at omverdenen ser på dem?

- Det er egentlig litt trist. Mange opplever å bli sett på som sløve eller late. Selv etter at de har fått diagnosen, kan de få slike tilbakemeldinger. Det er kjedelig for unge mennesker å få en alvorlig søvnsykdom som varer livet ut. Noen pasienterfaringer er triste å lese. Jeg kan lett se for meg at en del synes dette er vanskelig å leve med, sier Bjorvatn.

Behandling kan gjøre underverker

Å leve med idiopatisk hypersomni kan føre til en vanskelig hverdag.

- Det er trist, men behandlingen gjør underverker. Mange pasienter får det mye bedre med korrekt behandling, sier Bjorvatn.