Nyhetsartikkel

Aspirin på godt og vondt

Aspirin minsker risikoen for forverrelse av etablert hjertekarsykdom. Men kan aspirin også forebygge hjertekarsykdom hos friske? Resultatene er motstridende.

[imported]
[imported]

Hopp til innhold

Aspirin eller acetylsalisylsyre brukes ved en rekke tilstander. Fra gammelt av var dette en medisin som ble brukt som febernedsettende, smertestillende og betennelsesdempende. Det var en medisin som fantes i de fleste hjem. Ny kunnskap om denne medisinen lærte oss at acetylsalisylsyre hadde en rekke bivirkninger, til dels alvorlige, men også at den hadde gunstige effekter som vi tidligere ikke var klar over.

Hva er aspirin?

Det farmakologiske navnet på aspirin er acetylsalisylsyre. På det norske markedet finnes følgende preparater: Acetylsalisylsyre, Acetyratio, Albyl-E, Asasantin Retard, Aspirin, Dispril. De finnes i forskjellige styrker fra 75 mg til 500 mg. De sterkeste tablettene er Aspirin (500 mg) og Dispril (300 mg), som brukes på "gammelmåten" mot feber, smerter og betennelser. De øvrige midlene brukes for å "tynne" blodet, det vil si til å forebygge blodproppdannelse. Ulempen med den blodpropphemmende virkningen er at ved små eller større blødninger er det vanskeligere og tar lengre tid for kroppen å plugge igjen "hullet" i blodåren det blør gjennom. Slike blødninger skjer særlig i magesekken i form av blødende magesår. Alvorlige allergiske reaksjoner på acetylsalisylsyre forekommer også, særlig blant barn.

Bivirkningene av acetylsalisylsyre har ført til restriksjoner i tilgangen på legemidlet. Du må ha resept fra lege for å få utlevert pakninger utover minstepakningene.