Nyhetsartikkel

Acetylsalisylsyre på godt og vondt

Acetylsalisylsyre minsker risikoen for forverrelse av etablert hjertekarsykdom. Men kan acetylsalisylsyre også forebygge hjertekarsykdom hos friske? Resultatene er motstridende.

Acetylsalisylsyre brukes ved en rekke tilstander. Fra gammelt av var dette en medisin som ble brukt som febernedsettende, smertestillende og betennelsesdempende. Det var en medisin som fantes i de fleste hjem. Ny kunnskap om denne medisinen lærte oss at acetylsalisylsyre hadde en rekke bivirkninger, til dels alvorlige, men også at den hadde gunstige effekter som vi tidligere ikke var klar over.

Hva er acetylsalisylsyre?

Det farmakologiske navnet er acetylsalisylsyre. På det norske markedet finnes følgende preparater i handelen: Acetylsalisylsyre, Albyl-E, Aspirin. De finnes i forskjellige styrker fra 75 mg til 500 mg. De sterkeste tablettene er Aspirin og Acetylsalisylsyre (500 mg), som brukes på "gammelmåten" mot feber, smerter og betennelser. Acetylsalisylsyre (75 og 160 mg) og Albyl-E (75 mg) inntas daglig for å "tynne" blodet, det vil si til å forebygge blodproppdannelse. Ulempen med den blodpropphemmende virkningen er at ved små eller større blødninger er det vanskeligere og tar lengre tid for kroppen å plugge igjen "hullet" i blodåren det blør gjennom. Slike blødninger skjer særlig i magesekken i form av blødende magesår. Alvorlige allergiske reaksjoner på acetylsalisylsyre forekommer også, særlig blant barn.

Bivirkningene av acetylsalisylsyre har ført til restriksjoner i tilgangen på legemidlet. Du må ha resept fra lege for å få utlevert pakninger utover minstepakningene.

Acetylsalisylsyre forebygger hjerte- og karsykdom

Angina pectoris

Over de siste tiårene er det vist at acetylsalisylsyre har en forebyggende effekt mot hjerteinfarkt og hjerneslag. Pasienter som har fått påvist koronarsykdom - trange blodårer til hjertet som fører til angina pectoris og hjerteinfarkt - må stå fast på lavdosepreparater med acetylsalisylsyre. Det minsker risikoen for at blodårene går tett og bedrer prognosen. Tåler du ikke acetylsalisylsyre, brukes midlet klopidogrel i stedet. Det er imidlertid et langt dyrere legemiddel.

Også pasienter som er operert med utblokking av koronararterie, som har fått utført koronar bypasskirurgi eller som har fått utført utblokkende inngrep på blodårer f.eks. i bena, må bruke acetylsalisylsyre resten av livet.

Acetylsalisylsyre ved mistanke om hjerteinfarkt

Om du får hjerteinfarkt, kan en tablett med acetylsalisylsyre redusere risikoen for å dø. Tabletten bidrar til at blodforsyningen til hjertet bevares bedre enn uten tabletten. Pasienter i risikosonen kan ha nytte av å ha slike legemidler tilgjengelig. Risikoen er størst for personer over 65 år. Sjekk med fastlegen din om det er fornuftig av deg å ha en slik tablett i beredskap.

Dersom du får akutte brystsmerter, må du kontakte 113 for å få råd selv om du har smertestillende med acetylsalisylsyre tilgjengelig. Rådfør deg med akuttmedisinsk helsepersonell og få bekreftelse før du inntar tabletten. De aller fleste steder i Norge kommer ambulansen i løpet av kort tid, og du vil da få en tilsvarende tablett med en gang. Det er ikke skadelig om du får enda en tablett av helsepersonell etter å ha tatt en selv.

De aktuelle tablettypene er Aspirin 500 mg eller Acetylsalisylsyre 500 mg. Du behøver ikke ta mer enn én tablett. Det er viktig at disse tygges for å gi ønsket effekt.

Forebygger acetylsalisylsyre kreft?

Noen befolkningsstudier utført det siste tiåret, har vist at regelmessig bruk av acetylsalisyre kan redusere risikoen for død av kreftsykdom, kanskje særlig tykktarmskreft. Jo lengre personer har brukt acetylsalisylsyre, jo bedre prognose. Dosen ser ikke ut til å ha betydning.

Acetylsalisylsyre også til friske?

Den gunstige forebyggende effekten av acetylsalisylsyre mot forverrelse av eksisterende hjerte- og karsykdom (sekundærforebygging), og den mulige gunstige effekten mot kreft, har gjort at en del forskere og leger har tatt til orde for at acetylsalisylsyre burde brukes daglig også av friske personer til å forebygge fremtidig hjerte- og karsykdom og kreft, såkalt primærforebygging. Særlig kunne dette være aktuelt hos personer som hadde økt risiko for å få hjerte- og karsykdom, f.eks. ved at de er arvelig belastet.

En rekke store studier har de senere årene blitt utført for å klargjøre om dette er en anbefaling vi bør følge.

En metaanalyse

Ved å slå sammen resultatene fra mange likt utførte enkeltstudier, får man store samlestudier der man kan analysere virkningen på større pasientgrupper - såkalte metaanalyser - som gir et sikrere grunnlag for å trekke konklusjoner. Flere slike metaanalyser har blitt publisert de senere årene. En av de siste i det amerikanske tidsskriftet Annals of Internal Medicine1. Denne studien beskrives som den største studien noensinne på effektene av acetylsalisylsyre med over 100.000 friske deltakere - riktignok hadde de fleste av disse økt risiko for hjerte- og karsykdom. Studien viser at de gunstige effektene på hjerte- og karsykdom mer enn oppveies av økt risiko for alvorlige blødninger. I tillegg fant ikke denne studien noen gunstig effekt på risikoen for kreft.

Deltakerne i studien ble fulgt over 6 år. Aspirin reduserte det totale antallet hendelser med hjerte- og karsykdom med 10 prosent, først og fremst var det færre tilfeller av ikke-dødelige hjerteinfarkt. Imidlertid var det en 30 prosent økning i risikoen for alvorlige blødninger. Sagt på en annen måte: Man må behandle 120 pasienter for å redde én fra hjerte- og karsykdom (NNT = "number needed to treat"), mens man bare behøver å behandle 73 pasienter for å utløse en alvorlig blødning (NNH = "number needed to harm").

Nei til acetylsalisylsyre i primærforebyggingen

Forfatterne av den amerikanske studien konkluderer med at den relativt beskjedne gunstige effekten av acetylsalisylsyre og den markante økningen i risikoen for blødning, gjør det uforsvarlig å bruke aspirin på en frisk befolkning i håp om å forebygge fremtidig sykdom. De utelukker imidlertid ikke at det kan finnes undergrupper med økt risiko for hjerte- og karsykdom der slik behandling kan være gunstigere.

Den gunstige effekten på hjerte- og karsykdom vil alltid overgås av økt risiko for blødning. Som forfatterne sier, "om du vil bruke acetylsalisylsyre i primærforebyggingen, avhenger av om du synes et ikke-dødelig hjerteinfarkt er verre enn en alvorlig blødning".

Vedrørende den mulige kreftforebyggende effekten av acetylsalisylsyre, hevder forfatteren av en tidligere studie som viste gunstig effekt2, at observasjonstiden i den nye studien var for kort til å klare å demonstrere denne effekten. I følge denne forfatteren inntrer den gunstige effekten først etter 5-6 år.

At acetylsalisylsyre virker bedre i sekundærforebyggingen enn i primærforebyggingen av hjerte- og karsykdom forklares også ut i fra acetylsalisylsyrens virkningsmekanisme: Acetylsalisylsyre påvirker ikke åreforkalkingen (aterosklerosen), den påvirker løsningen av plakk fra åreveggen som er det siste trinnet i prosessen som fører til en blodpropp. Derfor virker acetylsalisylsyre bedre på mennesker med etablert hjertesykdom.

Fortsatt er dette de viktigste primærforebyggende tiltakene mot hjerte- og karsykdom for friske mennesker:

  • Sunt kosthold
  • Fysisk aktivitet
  • Ikke røyk
  • Reduser et eventuelt forhøyet blodtrykk
  • Reduser et eventuelt forhøyet kolesterol

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Seshasai SRK, Wijesuriya S, Sivakumaran R, et al. Effect of aspirin on vascular and nonvascular outcomes: meta-analysis of randomized controlled trials. Arch Intern Med 2012; DOI:10.1001/archinternmed.2011.628.
  2. Mora S. Aspirin therapy in primary prevention: To use or not to use?Arch Intern Med 2012; DOI:10.1001/archinternmed.2011.626.