Barn født under pandemien skårer lavere på kognitive tester

Dette ifølge en studie som venter¹ på fagfellevurdering før den skal publiseres i JAMA Pediatrics. Fagfellevurdering er kvalitetssikring av innholdet. Det vil si at andre eksperter innenfor området det er forsket på kritisk vurderer forskningen før den publiseres. 

Studien er også omtalt i British Medical Journal (BMJ)².

Barn som ble født under pandemien, skårer markant lavere på verbale evner, motoriske evner og totale kognitive evner sammenlignet med barn født før pandemien. Forfatterne fant også at det var familier med lavere sosioøkonomiske kår, som var hardest rammet.

Studien informasjonen er hentet fra, har pågått siden 2011 og inkluderer 672 barn fra Rhode Island i USA.

Begrenset mulighet til typisk aktivitet

Forskerne har i stor grad utelukket at effekten er forårsaket av viruset. Mødre eller barn som hadde hatt covid-19, ble ekskludert fra analysen.

Sannsynlige årsaker til endringen er mindre interaksjon med foreldrene, mindre utendørsaktivitet og påvirkning under graviditeten, tror forfatterne.

I introduksjonen til studien skriver de at vi siden starten av pandemien har blitt rådet til å gjøre en rekke tiltak for å begrense spredningen av viruset. Disse inkluderer at barnehager, dagsenter, skoler og lekeplasser har vært stengt. Dette har begrenset barns mulighet til typiske aktiviteter og læring.

Stress og bekymring hos foreldre

I tillegg har mange foreldre opplevd stress knyttet til redsel for sykdom/smitte, og mange har mistet jobben. Foreldre med hjemmekontor har også opplevd bekymringer, blant annet knyttet til balansen mellom jobb og familie.

Mange gravide har også opplevd mer stress, angst og depresjon.

Det har vært knyttet bekymring til hvordan disse faktorene påvirker barnet og hvordan tap av viktige læringsmuligheter, redusert samspill, stimuli og kreativ lek med andre barn kan påvirke barnets nevrologiske utvikling.

Forfatterne mener at resultatene viser at selv med fravær av covid-19-infeksjon er miljøforandringer knyttet til pandemien betydelige, og de har en negativ innvirkning på barns utvikling.

Mulige feilkilder

I diskusjonen under forhåndspubliseringen påpeker en av leserne at IQ-fallet er påfallende stort, og spør om det kan være feilkilder i artikkelen. I svaret til leseren (dette omtales også i studien), påpeker en av forfatterne at bruk av munnbind under testene er en mulig feilkilde. Men dette påvirket ikke resultatet hos de eldre barna. En annen mulig feilkilde var at barna kanskje ikke var vant til fremmede mennesker. På den annen side så de ikke en slik reduksjon hos de eldre barna som deltok i studien. De påpeker vider at motoriske evner trakk ned gjennomsnittet, og at dette antagelig ikke er like påvirket av munnbind som andre tester. 

- For tidlig å konkludere

- Det er usikkert om dette er et reelt funn eller om reduksjonen i kognitive testskårer kan skyldes at forskerne måtte bruke munnbind under testingen av barna under pandemien. Munnbindene kan ha gjort det vanskelig for barna å følge instruksjonene på testene og dette kan dermed forklare hvorfor de fikk dårligere testresultater enn årene før pandemien da testingen foregikk normalt. Det er ellers en interessant problemstilling om de restriksjonene barn har levd med under pandemien med stengte barnehager, liten tilgang på utendørslek etc. kan ha ført til for lite språkstimulering og dårligere motoriske ferdigheter hos barna, men det er for tidlig å konkludere basert på denne enkeltstudien, sier seniorforsker Ragnhild Brandlistuen ved Folkehelseinstituttet, på spørsmål fra NHI.no om en kommentar til studien.

- Er resultatene overførbare til norske forhold?

- Det er store forskjeller mellom land på hvordan restriksjonene har påvirket små barn. I noen land har barnehagene vært stengt i mange måneder, og barn har ikke fått oppholde seg utendørs. I Norge var de fleste barnehagene kun stengt i noen uker, og vi har ikke hatt restriksjoner på å oppholde oss utendørs og være i aktivitet. Resultater fra et land som USA kan dermed ikke nødvendigvis generaliseres til Norge. Vi trenger egne studier fra Norge for å si noe om hvordan barn her eventuelt kan ha blitt påvirket av restriksjonene de har opplevd under pandemien, sier Brandlistuen.

Kilder