Nyhetsartikkel

Behandlingen kan være verre enn sykdommen

Behandlingen ved prostatakreft kan for mange menn være verre enn sykdommen i seg selv. Derfor konkluderer et amerikansk ekspertpanel nå med at det haster å fremskaffe mer forskning som ser på betydningen av forsinket eller ingen behandling.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Feilkilder ved biopsi

Hvilken nytte kan man ha av å ta vevsprøver for å finne ut mer om svulsten?

- Dersom PSA er forhøyet er neste steg å ta vevsprøver (biopsier) fra prostata. Når PSA er moderat forhøyet (f. eks. i området 4-10) er det mer sannsynlig at dette skyldes godarta forstørra kjertel, eller eventuelt en infeksjon i prostata eller urinveier. For å påvise kreft tas vevsprøver med en hul nål som stikkes inn i kjertelen. Forandringene i kjertelen er som regel flekkvis og i tidlig fase ikke følbare – slik at man stikker 8-10 forskjellige steder i kjertelen i håp om å få med representativt materiale. Nålen føres inn via endetarmen, og man bruker ultralyd for å sikre at man treffer kjertelen. Alle vevsprøvene undersøkes deretter i mikroskop. Finner man kreftforandringer i en eller flere av prøvene beregnes eller lages en skår på bakgrunn av svulstvevets utseende og oppbygging – dette kalles Gleason skår. Dette er til en viss grad en subjektiv skåring med mulige feilkilder. Gleason skår bidrar til å kunne si noe om svulstens aggressivitet, men kombineres med nivået av PSA og en skår for funn ved vanlig undersøkelse (TNM-klassifisering) for å kunne gi best mulig anslag om prognosen. I noen tilfeller kan man ved dette systemet bestemme grad av aggressivitet av svulsten, men i mange tilfeller er svaret ikke så entydig at dette lar seg gjøre med god nok sikkerhet, sier Ingard Løge.

Forrige side