Informasjon

Celleforandringer skaper store bekymringer

Hvert år får 25 000 norske kvinner konstatert unormale celler eller forstadier til kreft i livmorhalsen.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Danske forskere har nå undersøkt hvordan kvinner opplever å få en slik beskjed.

Du har vært på rutinekontroll hos legen og får beskjed om at celleprøven var unormal. Hvordan reagerer du?

Ifølge de danske forskerne Gitte Lee Mortensen og Anny Lisbeth Adeler, reagerer kvinner som får en slik beskjed med panikk og angst. Mange føler at livene deres blir satt på vent helt til de får tatt nye prøver.

Sannheten er at celleforandringer ikke er kreft – hos noen kan det være et forstadium. I de aller fleste tilfellene utvikler ikke celleforandringene seg til noe alvorlig. Ifølge Kreftregisteret får 25 000 norske kvinner konstatert unormale celler eller forstadier til kreft i livmorhalsen per år, mens bare 300 av disse får diagnosen livmorhalskreft.

Les også: Hva er celleforandringer?

Frykter kreft

De danske forskerne har intervjuet kvinner som har hatt celleforandringer på forskjellige stadier. Studien ”Kvinders erfaringer med celleforandringer” har hatt som mål å undersøke hvordan kvinner opplever en slik beskjed.

De har også undersøkt om kunnskap om HPV-viruset, som er årsaken til disse celleforandringene, påvirker kvinnenes sykdomsoppfatning. Celleforandringer på livmorhalsen skyldes infeksjon med bestemte typer humant papillomvirus (HPV). De fleste tilfeller av celleforandring forsvinner av seg selv før det utvikler seg til livmorhalskreft. Om nødvendig utføres det i enkelte tilfeller konisering. Det vil si at den ytterste biten av livmorhalsen blir fjernet under et inngrep med lokalbedøvelse på sykehus. Når kvinner får beskjed om at celleprøven er unormal, brukes begrepene: lette, moderate eller alvorlige celleforandringer.

De som får påvist lette celleforandringer, anbefales å ta en ny kontroll etter ett år for å se om det har skjedd en utvikling. Kvinner som får påvist mer uttalte celleforandringer, blir henvist videre til gynekolog som foretar en utredning med kolposkopi (undersøkelse av slimhinne i skjeden og livmoren ved hjelp av optisk instrument). Blant disse får noen utført konisering.

Les også: Konisering - forberedelser til inngrepet

Angst og uro

Undersøkelsen til de danske forskerne handlet spesielt om hvordan livskvaliteten ble påvirket da kvinnene fikk beskjed om celleforandringer.

En litteraturgjennomgang om temaet viser at det fører til frykt for å få kreft, dødsangst, stress, uro og nedtrykthet. Kvinnene bekymrer seg både for sexlivet, fertiliteten og den medisinske kontrollen og inngrepene.

Forutsetningen for utviklingen av celleforandringer i livmorhalsen er en vedvarende infeksjon med seksuelt overførte typer HPV. HPV 16 og 18 er årsaken til 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft og kan nå forebygges med HPV-vaksine. Forskerne fastslår at kvinnenes kunnskap om HPV er dårlig, men at mer opplysning kan føre til at man endrer oppfattelsen av celleforandringer i retning av en stigmatiserende kjønnssykdom. På den andre siden kan bedre kunnskap om HPV føre til sikrere seksualadferd.

Under intervjuene med kvinnene, viste det seg at de reagerte med sjokk, panikk og gråt da de fikk svar på celleprøvene første gang. De opplevde det hele som å få en kreftdiagnose.

Rasjonelt sett visste de fleste at dette ikke var tilfelle, men angsten fikk altså råde grunnen alene.

Uforberedt på svaret

Mange var også uforberedt på svaret, siden de hadde sett på kontrollen som en rutineundersøkelse. Selv når den første panikken hadde lagt seg, fortsatte kvinnene å være bekymret.

Det viste seg at frykten for kreft ikke hadde sammenheng med hvilket stadium celleforandringen var på, men heller bestemt av hvor mye kunnskap de hadde.

Kvinner med lette celleforandringer var gjerne mer bekymret enn de som hadde moderate eller betydelige forandringer. Årsaken var i stor grad dårlig kunnskap i den første gruppen. Disse kvinnene hadde fått liten informasjon om tilstanden sin. Flere forstod ikke betydningen av prøvesvarene og bakgrunnen for at nye prøver først kunne tas om et år. Noen fikk inntrykk av at årsaken var ventelister i helsevesenet.

Kvinner med moderate eller store celleforandringer, syntes også beskjeden var skremmende. Likevel følte mange en lettelse over at det ble oppdaget. Kvinnene som ble henvist direkte til konisering eller kolposkopi etter første celleprøve, var lettet fordi de fikk rask behandling. Dessuten hadde de hatt begrenset tid til å bekymre seg.

Og ikke minst: Nødvendigheten av en operasjon førte også til at de fikk mer informasjon om celleforandringer og den behandlingen som stod foran dem. Dette virket betryggende.

Vage formuleringer

Forskerne skriver at deltakernes bekymringer for celleforandringer hang nøye sammen med den kommunikasjonen de hadde med legen underveis. Jo mindre viten, jo større utrygghet. Vage formuleringer fra legen økte uroen. Forskerne konkluderer med at kvinner som får beskjed om celleforandringer også bør få kunnskap om dette fra starten av – uansett stadium.

De understreker at med en HPV-vaksine kan man i tillegg til å forebygge livmorhalskreft, spare kvinner for sykdomsbyrden det er å få beskjed om celleforandringer.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Mortensen G, Adeler A. Kvinders erfaringer med celleforandringer. Ugeskrift for læger 2009. Online.
  2. www.kreftregisteret.no