KvalitetssjekkCovid-19 kan forårsake diabetes type 1 ved å drepe insulinproduserende betaceller, gjøre dem mindre produktive, og ved å reprogrammere dem.
Dette ifølge en nyhetsmelding fra amerikanske National Institutes of Health (NIH), der de har gjennomgått studier som har funnet dette.
Diabetes type 1
Personer som har diabetes type 1, produserer ikke insulin. Insulin er et hormon som regulerer sukkeromsetningen i kroppen. Insulin bidrar blant annet til at sukkeret kommer seg inn i cellene. Ved diabetes type 1 må insulin tilføres via flere daglige injeksjoner (eventuelt insulinpumpe). Blodsukkeret kontrolleres ved målinger som bør gjøres flere ganger om dagen. Insulindoser må beregnes for hvert måltid og individuelt for hver enkelt person. Det finnes i dag gode behandlingsalternativ for diabetes type 1, men sykdommen er livslang. Diabetes type 1 og diabetes type 2 er to forskjellige sykdommer. En av forskjellene er at diabetes type 1 oftere oppstår hos barn og unge. Over halvparten av de som får sykdommen, får den før de er 20 år.
Les også vår oversiktsartikkel om diabetes type 1
Kan utvikle diabetes 1 etter covid-19
Nyere studier har funnet at personer som ikke har diabetes type 1, kan utvikle sykdommen etter en covid-19 infeksjon.
NIH viser til to studier som har sett på hvordan covid-19 kan forårsake diabetes type 1.
Viruset kan påvirke flere proteiner på overflaten av kroppens celler. Dette gir viruset tilgang til cellen. Forskere har funnet at betaceller - cellene som produserer insulin i bukspyttkjertelen - har høyere nivå av en av disse proteinene enn andre celler i bukspyttkjertelen.
Etter å ha sett på obduksjonsprøver fra personer som har dødd av covid-19, har forskere bekreftet at viruset angriper betaceller mer enn andre celler i bukspyttkjertelen. Når viruset blir blokkert fra å interagere med det aktuelle proteinet, klarer ikke viruset å infisere betacellene. Å blokkere denne påvirkningen kan hindre at personer med covid-19 utvikler diabetes.
Reprogrammerte celler
I en av studiene det vises til, der forskerne så på betaceller som var dyrket i laboratorier, fant de at betacellene produserte mindre insulin når de ble infisert med viruset. Noen av cellene døde.
I en annen studie så forskerne at infeksjonen reprogrammerte noen av cellene som ble dyrket i laboratorier. Istedenfor å produsere insulin - som bryter ned blodsukkeret, begynte cellene å produsere glukagon, som øker blodsukkeret.
Forskerne testet nesten 400 godkjente medisiner for å se om noen av disse kunne hindre reprogrammeringen. De fant at et kjemikalie kalt trans-ISRIB kunne forebygge reprogrammering, men ikke infeksjon.
EpiCorona
For å få vite mer om hvordan denne type ettereffekter av covid-19 kan utvikles, har NHI.no tatt kontakt med Folkehelseinstituttet.
-Vet man noe om hvor hyppig dette skjer hos personer som har hatt covid-19?
-Nei, men dette er noe vi helt siden pandemiens start har planlagt å følge med på. Autoimmune sykdommer kan oppstå eller utløses etter infeksjonssykdommer, så dette er viktig å studere. Folkehelseinstituttet har sin egen kunnskapssatsning om dette: EpiCorona, sier Hanne Løvdal Gulseth.
Hun er prosjektleder for analyse og forskning ved Koronavaksinasjonsprogrammet ved Folkehelseinstituttet, og fagdirektør området for psykisk og fysisk helse.
-Hvor lang tid etter at en slik prosess har startet, vil symptomer på diabetes type 1 dukke opp?
-Sykdomsutvikling tar tid og det kan ta tid å få en riktig diagnose for enkelte autoimmune sykdommer. Vi forventer derfor å se effektene etter måneder til år, og ikke akutt i sykdomsforløpet. Det er flere mulige scenarioer etter en virusinfeksjon. Det kan du se et eksempel på i figuren i denne artikkelen.
Vet ikke om det er økt risiko
-Diabetes type 1 rammer ofte barn og unge. Vet man noe om hvilke aldersgrupper som rammes av denne ettereffekten?
-Trinnene i sykdomsutviklingen er sannsynligvis lik i alle aldre, og faktisk oppstår halvparten av nye tilfeller av diabetes type 1 hos voksne. Vi vet foreløpig ikke om det er økt risiko for å utvikle diabetes type 1 etter koronainfeksjon verken hos barn eller voksne, sier Løvdal Gulseth.
-Hvor stor er sannsynligheten for at man kan gi eventuell forebyggende behandling til de som rammes av covid-19?
-Det finnes per i dag ikke forebyggende behandling mot diabetes type 1, selv om det pågår en del spennende studier av nyoppstått sykdom - for eksempel DIVID-studien på OUS.
-Hvilken betydning har disse funnene for barn og unge som ikke er vaksinerte?
-Risikoen for å få diabetes type 1 er i utgangspunktet lav. Det er cirka 400 tilfeller per år blant barn og unge. Vi vet ikke hvordan pandemien kommer til å påvirke forekomst av diabetes type 1 siden vi har hatt mindre sosial kontakt og mindre infeksjoner. Dette blir det spennende å følge med på fremover, sier Løvdal Gulseth.
