Intervju

De færreste anmelder en voldelig partner

Temaside om Korona

Tror ikke det hjelper å anmelde

Flertallet av de som utsettes for vold i parforholdet, anmelder ikke. Hvorfor opplevde de du snakket med, at det ikke var verdt å anmelde?

- Det var mange ulike grunner til det. Noen dreide seg om personlige forhold, andre om oppfatninger av politiet og politiets innsats. På den personlige siden var mange opptatt av hva det ville gjøre med familien, at det potensielt kunne skade hele familien, ikke minst barna, men også eksempelvis barns kontakt med besteforeldre. Det fremsto ofte som viktigere å beskytte seg og sine og få den hjelpen en hadde behov for. Som sagt er anmeldelse dessuten sjelden relevant dersom man ikke er klar til å forlate den som utøver volden. Noen var redde for represalier. Og det var åpenbart at mange ikke trodde at det ville komme noe godt ut av det. En av kvinnene jeg snakket med, som hadde opplevd uutholdelige ting i forholdet, sa likevel: Jeg ønsker ham ikke noe vondt. Underforstått at det å bli anmeldt er vondt, og kanskje særlig om det fører til straff. Hva angikk oppfatninger om politiet, så kan vi si at de fleste tenkte at saken deres ville bli henlagt av en eller annen grunn, gjerne mangel på bevis. De færreste hadde nemlig søkt hjelp eller fått dokumentert skader etter volden. Noen få trodde ikke på at politiet ville kunne stanse den som utøvde volden. At volden blir anmeldt og den som har utøvd den blir straffet, gjør heller ikke livet bedre for dem som har vært utsatt for vold. I doktorgradsarbeidet mitt intervjuet jeg kvinner som både hadde anmeldt og deltatt i straffesaker der mannen som hadde utøvd vold ble dømt og fengslet. Det førte derimot ikke til at kvinnene fikk hjelpen de trengte. Fengselsoppholdet var dessuten midlertidig, mange ble plaget i ettertid, enkelte hadde erfart at mennene hadde vært dømt for vold mot partner tidligere og noen utøvde vold mot nye kjærester etter at straffen var sonet, sier Grøvdal.

Forrige side Neste side