Intervju

De færreste anmelder en voldelig partner

Temaside om Korona

Bør anerkjenne valgene

Forskere, hjelpere og andre har tydd til begrep som barrierer og hindringer når folk ikke anmelder eller søker hjelp. Er det ikke også mulig å se på det å unnlate å anmelde som et uttrykk for strategi og gjennomtenkte valg i en vanskelig situasjon? Spør Grøvdal i rapporten. 

- Når mennesker unnlater å gjøre noe som verden omkring dem nærmest forventer at de skal, noe mange betrakter som "normalt" og riktig, leter en vel etter noe som kan forklare at de lar være. Men det er jo ikke gitt at det oppleves selvfølgelig og riktig å gå til politiet med partnerens voldsutøvelse. Normen ligger likevel der, og jeg skulle gjerne ha sett nærmere på hva det kan føre til for dem som lever med vold. I intervjuer sier enkelte at de ikke forsto at det var vold de ble utsatt for. Jeg har imidlertid aldri intervjuet noen som ikke mente at handlingene de ble utsatt for reduserte livskvaliteten deres og gjorde livet vondt og vanskelig. Det kan selvsagt være at de ikke nødvendigvis tenkte på handlingene som straffbare, men det er også fullt mulig at mennesker kan føle seg nødt til å snakke om det de ble utsatt for på den måten som en forklaring på at de "ikke gjorde det rette", nemlig å anmelde. Slike hensyn var en grunn til at jeg ikke spurte noen om hvorfor de ikke hadde anmeldt. I tillegg til at jeg ønsker at vi alle skal kunne snakke mer åpent om vold i nære relasjoner, mener jeg det er viktig at vi anerkjenner det mennesker som utsettes for vold har gjort og prøver på, og at vi er forsiktige med eksempelvis å fortelle dem hva de "bør" gjøre. Ikke minst kvinner som utsettes for vold motsetter seg å bli oppfattet som stakkarslige. De er ofre i betydningen utsatt for volden, men de færreste ønsker en slags offeridentitet.

Forrige side Neste side