Intervju

De første kvinnelige legene - og kampen de kjempet

Kvinnehelse og likestilling

Marie Spångberg tråkket stien, men etter henne kom det flere. To av dem var Gudrun Koldrup og Louise Isachsen.

- Gudrun Kolderup var den første kvinnen som ble lege i et landdistrikt – i Ytre Arna utenfor Bergen. Det var også et fabrikksted. Hun hadde en variert og stor praksis. Hun var dessuten opptatt av folkehelsespørsmål og jobbet systematisk for å hindre smitte av blant annet infeksjonssykdommer, sier Arentz-Hansen.

Hun forteller at dette var typisk for tidlige kvinnelige leger – også i andre land. De ønsket å påvirke overordnede forhold når det gjaldt kvinnehelse, barnehelse, tuberkulosebekjempelse og ernæringsspørsmål.

Kolderup engasjerte seg for eksempel for at bygda skulle få bedre drikkevann, hun etablerte skolehelsetjeneste, offentlig bad og tannhelsetjeneste for barn. Da hun døde, sto hele bygda utenfor huset hennes når båren skulle føres til kirkegården. Gudrun Kolderup ble en svært avholdt og respektert lege på grunn av sin innsats for innbyggernes helse. Det er oppkalt en vei etter henne i Ytre Arna. Og hun huskes fortsatt av noen.

En annen kvinne som har banet vei, er Louise Isachsen – spesialist i gynekologisk kirurgi.

- Hun praktiserte som kirurgisk gynekolog ved Vor Frue Hospital i Kristiania. Det ble drevet av nonner – og her fikk kvinnelige leger arbeide.

I 1914 søkte Isachsen en overordnet legestilling ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet – en stilling hun var best kvalifisert til.

Det var professor i kvinnesykdommer, Kristian Brandt, som skulle foreta innstillingen. Han hadde tidligere uttalt at han «ikke ville tåle kvinnelige leger ansatt ved sine avdelinger». Louise Isachsen ble innstilt som nummer to etter en mannlig lege, til tross for at hun var best kvalifisert.

- Isachsen hadde en operasjonsliste på over 100 selvstendige operasjoner, hun hadde forsket og vært i utlandet for å spesialisere seg – alt dette i motsetning til konkurrenten som fikk jobben, sier Arentz-Hansen.

Forbigåelsen førte til at Louise Isachsen aksjonerte, og leverte klage til Sosialdepartementet og siden regjeringen. Protesten hennes skapte stor debatt.

- Dette var jo på en tid da forvaltningsretten var lite utviklet. En kjønnsdiskriminerende ansettelse var på sett og vis ikke forbudt, fordi det fantes ingen lov å anvende og heller ingen sanksjonsmuligheter. Louise Isachsen måtte, hvis hun skulle komme noen vei, agere politisk, forteller Arentz-Hansen.

Bak aksjonen sto kvinnelige leger fra hele landet og kvinnesaksforeninger, og en del andre. Avisene skrev flittig om saken og tok inn mengder av leserinnlegg og uttalelser.

- Louise fikk aldri jobben. Men hun fikk støtte fra mange, også på Stortinget, forteller Arentz-Hansen. Isachsens aksjon satte et merke i tiden.

Cecilie Arentz_Hansen_ Søstrene-Kolderup_1920x1080.jpg
Søstrene Solveig og Gudrun Kolderup (til høyre) som medisinstudenter. Gudrun Kolderup var den første kvinnen som ble lege i et landdistrikt – i Ytre Arna utenfor Bergen.
Forrige side Neste side