Intervju

De første kvinnelige legene - og kampen de kjempet

Menneskesyn og menneskeverd

- Hva sier motstanden mot kvinnelige leger om synet på mennesker?

- Det sier noe om kvinnesynet og en oppfatning om at kvinner var litt mindre verdt, kunne litt mindre og hadde mindre horisont. Mange mente at kvinner var bestemt for de hjemlige ting, at man ikke skulle gå mot naturen. Hvis man kjempet mot naturen, ville naturen gjøre revolt og slå tilbake. Og dette tror jeg var noe mange kvinnesaksmotstandere mente oppriktig. Men det er vanskelig å tenke seg at motstanden ikke også skal ha handlet om privilegier noen var redde for å miste.

- Vet vi noe om hvordan kvinnene selv følte og tenkte rundt motarbeidelsen?

- Vi kan ikke vite hva hver enkelt tenkte og følte til en hver tid naturligvis, men hvis vi ser på handlingene deres, tyder de på at de hadde god selvtillit. Mye energi. De fant styrke i kvinnesaksideologien og i et meningsfylt arbeid, og de hadde støtte i hverandre. Og så var de overbeviste om at de hadde rett!

Arentz-Hansen trekker fram legen Caroline Steen. Hun var den første kvinnen som ble ansatt på universitetet, hun ble en folkeopplyser og skrev artikler og bøker, blant annet om fysiologi og ernæring. Sammen med kokebokdronningen Henriette Schønberg Erken skrev hun «Kogebog for skole og hjem» som solgte eventyrlig godt.

Men legen Olav Johan Sopp var imidlertid ikke like begeistret, og i en anmeldelse i Morgenbladet av en annen av Schønberg Erkens kokebøker, skrev han: «Jeg var ikke saa fornøiet med alt i hendes første kokebog, som hun skrev i Christiania, sammen med en eller anden kvindelig læge (jeg husker ikke mer hva det var for et Væsen, det var ikke noget Navn at gjemme paa).»

- Og dette gikk altså gjennom redaksjonen i Morgenbladet. En kan jo lure på hvordan det har vært å lese om seg selv på denne måten, sier hun.

Forrige side Neste side