Intervju

Den nye koronavaksinen: slik virker den

Koronavaksinen som nå er blitt tatt i bruk i England, er utviklet ved hjelp av ny vaksineteknologi. Men hvordan virker vaksinen og hvordan er det mulig å lage den så fort? NHI.no har spurt forsker Sven Even Borgos ved SINTEF.

Temaside om Korona

Flere vaksiner som skal beskytte mot covid-19, er såkalte mRNA-vaksiner. Dette gjelder også vaksinen fra Pfizer og BioNTech som denne uka tas i bruk i England. 

Forsker Sven Even Borgos i SINTEF leder en strategisk satsing i SINTEF på medisinsk mRNA-teknologi. Han forteller at dette er nytt og revolusjonerende og aldri før blitt brukt i forbindelse med vaksine.

Men først: La oss legge det nye til side og se på hovedprinsippet med vaksinasjon generelt:

- Poenget med en klassisk infeksjonsvaksine er at du skal trene opp immunforsvaret ditt til å gjenkjenne sykdomsfremkallende mikrober og bygge opp kapasiteten slik at det står klart hvis du faktisk får en infeksjon, forklarer Borgos.

Det handler altså om å være i forkant:

- I klassisk vaksineutvikling tar man det sykdomsfremkallende viruset eller bakterien og inaktiverer det delvis. Det injiseres et svekka virus eller bakterie inn i kroppen. Her er utfordringen at man hele tiden balanserer på en knivsegg: På den ene siden ønsker man å svekke viruset kun litt, for det må fortsatt være likt nok det ekte viruset slik at kroppen lager riktig respons. På den andre siden kan du ikke la det være for aktivt, for da injiserer du noe du blir syk av. Det tar lang tid å utvikle dette, sier Borgos.

Ny, syntetisk vaksine

Den nye syntetiske vaksinen som nå tas i bruk, er en mRNA-vaksine. Tanken bak denne er blant annet at immunforsvaret ikke trenger hele viruset for å få til en immunrespons. Det holder at immunsystemet oppfatter det som sitter på utsiden av viruset og som kroppen senere vil reagere på.

Koronaviruset, for eksempel, har spike-proteinet - de karakteristiske utstikkerne på overflata. Det er dette immunforsvaret ser.

- Hvis man kan levere bare proteinet uten resten av viruset, er det gode sjanser for at du kan trene opp immunforsvaret ditt uten at det har vært et virus i kroppen din. Og det er akkurat det man har gjort nå med mRNA-vaksinen, sier Borgos.

Det nye med denne vaksinen er altså følgende: i stedet for å levere hele sykdomsframkallende virus, leverer man koden for deler av viruset som kroppen trenger for å skape en reaksjon.

- Man har aldri et intakt infiserende virus i kroppen, og dette har en stor sikkerhetsfordel. En annen stor fordel er at når vaksinen er helsyntetisk, kan den framstilles mye raskere enn ved tradisjonelle vaksiner. I tillegg skjer det under svært kontrollerte betingelser. Et tradisjonelt vaksineforløp kan ta mellom 8 og 10 år. Fra man kjente til hvilket virus som forårsaket covid 19-sykdommen og til man starter med å injisere det i folk, har det gått under et år, sier Borgos.

Neste side