Intervju

Den nye koronavaksinen: slik virker den

Temaside om Korona

Aldri gjort før

- Å lage et mRNA - det høres komplisert ut?

- Det er ikke så veldig komplisert, det er en godt kjent prosess. Men lagringen av vaksinen er en utfordring. Pfizer og BioNTech har satt som krav at det skal lagres i 70 minusgrader, men det jobbes med å se om det trengs å være så strengt. Foreløpig er det slik at det skal lagres så kaldt, sier Borgos.

- Hva er mest nytt med denne vaksinen?

- Prosessen med å fremstille syntetisk mRNA har vært kjent en stund i labsammenheng. Men det er aldri før blitt anvendt i terapi hos mennesker. Dette er den første kliniske godkjenninga av terapeutisk mRNA som er gitt.

- Utfordringa var som nevnt å frakte dette inn i kroppen, men teknologien for å gjøre det har vært under utvikling noen år nå. Så kom pandemien og det krevde aksjon. Man kasta seg rundt og anvendte den kunnskapen man hadde. Veldig raskt, sier han.
Borgos har jobbet med mRNA-teknologi i forbindelse med kreftvaksine i SINTEF.

- Vi er med i et EU-prosjekt som spesifikt tar for seg trippelnegativ brystkreft som mål for mRNA-terapi. mRNA som behandling av sykdom har også muligheter innen for eksempel hjerte-kar-sykdom - at mRNA kan gjenopplive hjertevev etter infarkt før det blir en permanent skade. Prosjektet vårt har pågått et års tid. Vi har i dag mRNA som vi vet har terapeutisk effekt. Den aktive ingrediensen er bestemt, og vi har en lipidformulering som er en god kandidat. Dette er et pasientnært forskningsprosjekt. Utprøving på mennesker vil være noen år fram i tid, avslutter han.

Forrige side