KvalitetssjekkIfølge Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er mobbing et utbredt problem på mange arbeidsplasser.
Undersøkelser har funnet at mobbing er blant de viktigste arbeidsrelaterte risikofaktorene for både helseplager og sykefravær. Mobbing kan derfor ha store konsekvenser for de som rammes.
- Fem prosent av norske arbeidstagere føler seg utsatt for mobbing. Mens 15 prosent har blitt utstatt for handlinger som kan være knyttet til mobbing, som baksnakking, trakassering og det å bli utsatt for rykter, sier STAMI-forsker Morten Birkeland Nielsen til NHI.NO.
Han forteller at det kan foregå mobbing i alle yrker.
Undersøkte vitnene
I en ny studie har Birkeland Nielsen og hans kolleger undersøkt hvordan mobbingen påvirker de som ser på - altså miljøet rundt.
Forskningen er et samarbeidsprosjekt mellom STAMI, Universitetet i Bergen og Universitetet i Linköping. Studien er gjennomført i Sverige blant svenske arbeidstakere. Målet var å se hvordan de som er vitner til mobbingen, blir påvirket av det som skjer.
Nesten 1100 arbeidstakere var involvert i studien. De svarte på spørreskjema ved to anledninger - med 18 måneders mellomrom. Dermed kunne forskerne se på endringer i psykiske plager over tid.
Birkeland Nielsen forteller at mye av forskningen som er gjort tidligere, har handlet om de som blir mobbet, eller de som utøver mobbingen.
- Samtidig har vi vært klar over at andre i arbeidsmiljøet også blir involvert enten de vil eller ikke når det foregår mobbing. Når det er mobbing på en arbeidsplass, vil det alltid være tredjeparter, sier han.
Fikk det bedre med seg selv
Han forteller at det i fagmiljøet har vært diskusjoner rundt hvordan det å observere at andre blir mobbet på en arbeidsplass påvirker den enkelte.
- Vi ville se hvordan det å gripe inn i situasjonen påvirker observatøren. For det er en risiko ved å gripe inne i en mobbesak. Det å gå aktivt inn og støtte den parten som er utsatt, kan føre til at man havner i tilsvarende rolle selv, sier han.
Da forskerne analyserte resultatene, så de at de av medarbeiderne som ikke grep inn da de observerte mobbingen på arbeidsplassen, opplevde en økning i psykiske plager - som angst.
Men de som derimot grep inn når de så kolleger ble utsatt for mobbing, følte seg bedre og fikk det bedre med seg selv.
- Dette var noe overraskende. Vi hadde trodd at den risikoen det er ved å gripe inn, kunne føre til en forverret arbeidssituasjon, men da var det altså andre mekanismer som spilte inn, sier Birkeland Nielsen.
Og en logisk forklaring er at når man griper inn i en slik situasjon, har man gjort noe som er bra.
- De fleste ser på seg selv som gode og rettferdige mennesker som vil gripe inn ved urettferdighet. Når man faktisk gjør dette, opprettholder man selvbildet sitt og viser for seg selv at man er en god person. Men hvis man da velger å ikke gjøre noe, kan dette ligge og gnage i ettertid: Du oppfatter deg selv som et bra menneske, men hvorfor gjorde du da ikke noe med det?
- Dermed kommer man inn i en kognitiv dissonans der man begynner å lure på seg selv og hvem man er, sier han.
Arbeidsmiljø avgjørende
- Hva øker risikoen for mobbing på arbeidsplassen?
- En kjønnsbalanse på arbeidsplassen kan være med å forebygge mobbing. Vi vet at det kjønnet som er i mindretall på en arbeidsplass, gjerne er mer utsatt. Men oftest er det arbeidsmiljøet som er grunnen til at mobbing foregår: At ting har fått utvikle seg i feil retning i arbeidsmiljøet. Og at man er kommet inn i et spor som er preget av uenigheter, konflikter og uklarheter. Arbeidsmiljøet er derfor den største risikofaktoren for mobbing, sier Birkeland Nielsen.
Det positive med dette er at arbeidsmiljøet kan påvirkes.
- Personlige egenskaper er det ikke så mye å gjøre med. Men et arbeidsmiljø er dynamisk og mulig å påvirke. Og det vil også være mulig å redusere forekomsten av mobbingen.
Samtidig har det vist seg at å få slutt på mobbing, er en svært krevende øvelse.
- Tallene viser at forekomsten av mobbing på arbeidsplassen er stabil, det har ikke endret seg stort med årere. Og det ser vi jo i skoleverket også: selv om det gjøres tiltak og iverksettes store intervensjonsprogrammer, er forekomsten av mobbing omtrent den samme som den alltid har vært. Det er vanskelig å forandre.
Trenger retningslinjer
Birkeland Nielsen sier at svakheten ved studien er at de ikke vet hvordan deltagerne grep inn mot mobbingen.
- Men vi vet at de har prøvd å gjøre noe for å stoppe det.
- Hva gjør jeg hvis jeg ser mobbing og ikke vil gå direkte inn og avverge det?
- Hvis jeg ser en kollega bli mobbet, det er en betent konflikt og arbeidsmiljøet er ikke godt, vil jeg tenke meg godt om før jeg gjør noe. Risikoen er ganske stor. Når man griper inn, kan man bli utsatt selv neste gang. Det viktige er at du varsler til noen som har myndighet til å gjøre noe med situasjonen. Og som kan få stoppe dette. Så er det opp til leder eller tillitsvalgt å gjøre noe med det.
Birkeland Nielsen forteller at det vil gjøre det lettere for arbeidstakerne om virksomheten har retningslinjer på plass i forkant som forteller om hva man skal gjøre. At man nærmest har en bruksanvisning på hvordan man skal gripe tak i situasjonen.
- Dette er det noen arbeidsplasser som har, men de færreste har dette på plass. I arbeidsmiljøloven står det at arbeidsgiver skal gripe inn ved mobbing, men det står ikke noe om at det kreves å ha en slik plan.
Birkeland Nielsen mener at effektiv forebygging av mobbing på arbeidsplassen vil være informasjonskampanjer om hva mobbing er og hvordan mobbing kan påvirke kolleger. At arbeidstakerne får informasjon om at dette er et stort problem og hva som kan betegnes som mobbing. Å skape bevissthet rundt problemet, kan føre til at den som utfører mobbingen tenker seg om, samtidig som at de som observerer mobbing vet hva de skal se etter og skjønner at de skal varsle før det utvikler seg til noe enda verre.
Dette er den beste måten å forebygge ukultur på arbeidsplassen, mener han.
- At man øker bevisstheten rundt det, vil kunne gi folk en annen forståelse av problemet og kanskje vil noen holde igjen før de gjør noe som kan såre andre. Det er viktig at man vet at problemet finnes og at det man gjør, kan få negative konsekvenser, avslutter Birkeland Nielsen.
