Nyhetsartikkel

Depresjon etter hjerteinfarkt - trening hjelper

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

- Spennende forskningsfelt

Eldre, trening

Ernstsen forteller at hun synes koblingen mellom kardiovaskulær sykdom og den mentale helsa er spennende.

- Etter et hjerteinfarkt får man livsstilsråd om å endre livsstil og være fysisk aktiv. For de som ikke er aktive før et infarkt, vil dette være mentalt utfordrende, sier hun, og forteller at mange hjertepasienter er redde for at hjertet ikke vil tåle pulsøkningen som moderat til høy fysisk aktivitet gir. For dem som utvikler depresjon etter gjennomgått hjerteinfarkt, vil i tillegg manglende motivasjon og energi til å være i fysisk aktivitet utgjøre en betydelig utfordring.

Les også: Du blir aldri for gammel til å begynne å trene

Ifølge Ernstsen viser tall fra Europa at det er langt under halvparten av alle hjertepasienter som deltar i hjerterehabiliteringsopplegg, noe som gir grunn til å spekulere i hvor mange som faktisk greier å legge om til en fysisk aktiv hverdag etter gjennomgått hjerteinfarkt, også i Norge.

Ernstsen forteller at det i USA i 2012 ble gjennomført en treningsstudie med deprimerte hjertepasienter som pågikk i 16 uker. En gruppe hadde 45 minutter veiledet kondisjonstrening tre ganger i uka, den andre gruppa fikk medisiner mot depresjonen og den tredje var en kontrollgruppe. Etter endt studieperiode, så forskerne at treningsgruppa hadde like bra effekt av treningen som medikamentgruppa hadde av medisinene.

Treningen hadde altså en antidepressiv effekt.

- I vår studie var det interessant å se om vanene folk hadde før infarktet, hadde noe å bety for depresjon etter infarktet,sier Ernstsen.

Hun forteller at hun er nysgjerrig på overgangen mellom frisk og syk, og spesielt effekten av fysisk aktivitet, både som forebyggende og behandlende tiltak.

- Selv om det i dag eksisterer en god del forskning som gir støtte for den helsefremmende effekten av fysisk aktivitet på mental og kognitiv funksjon, kjenner vi ikke årsakene til hvorfor det er slik. Studier gir støtte for at det under trening frigis kjemiske substanser som gir en antidepressiv og angstdempende effekt. Andre studier gir støtte for at fysisk aktivitet er gunstig for nydannelse av hjerneceller, noe som viser sammenheng med bedring i hukommelse og økt konsentrasjonsevne. For mange vil trening sammen med andre utgjøre en sosial dimensjon som vil ha positiv betydning for egenopplevd helse og livskvalitet, sier hun.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er den største samling av helseopplysninger og biologisk materiale om en befolkning i Norge. 120.000 nordtrøndere fra 13 år og oppover har bidratt. Det er samlet inn data i tre omganger: 1984-86 (HUNT 1), 1995-97 (HUNT 2) og 2006-08 (HUNT 3).Undersøkelsene har gitt forskere data som gjør det mulig å se hvordan helsa til en stor gruppe mennesker endrer seg over tid.

Kilder

Referanser

  1. Ernstsen L, Rangul V, et.al. Protective Effect of Regular Physical Activity on Depression After Myocardial Infarction: The HUNT Study. Am J Med 2016. dx.doi.org
Forrige side