KvalitetssjekkNår blodsukkeret ikke er under kontroll, øker risikoen for sykdommer i munnhulen. For en person med dårlig regulert diabetes, kan det være lurt å gå til tannlegen oftere enn en gang i året.
I dette intervjuet forteller Kristin M Kolltveit, tannlege, dr. odont og spesialist i periodonti, om hvilke utfordringer diabetes gir for tannhelsa.
Blodsukker og hull i tennene
- Hva er det med diabetes som er utfordrende for munnhulen og tennene?
- Hovedproblemet er et blodsukker som ikke er regulert godt nok. Og derfor ser vi utfordringer med tannhelsa oftest hos pasienter med diabetes type 2, sier Kolltveit.
- I det øyeblikket du har høyt blodsukker, hyperglykemi, har du glukose i alle kroppsvæsker - også i spytt. Og da får du seleksjon av bakterier som er glad i sukker, det er de som lager hull i tennene, forklarer hun.
Munntørrhet
En annen følgetilstand hos pasienter med diabetes, er munntørrhet. Årsaker til munntørrhet er blant annet høyt blodsukker. Mindre spyttsekresjon og følelse av tørrhet i munnen kan være tegn på at blodsukkeret er høyt. Det gir større risiko for hull i tennene.
- Høyt blodsukker selekterer også oppvekst av sopp. Sopp er en opportunist som finnes i munnhulen hos mange av oss, i lite antall. Men i det øyeblikket du blir munntørr og blodsukkeret er høyt, selekterer det sopp. Så soppinfeksjon er også et problem, sier hun.
- Hvorfor henger munntørrhet sammen med høyt blodsukkernivå?
- Hvis du går med kronisk høyt blodsukker, jobber nyrene på høygir. Når overskuddssukker drar med seg væske fra vev slik at kroppen blir dehydrert, blir man munntørr, svarer Kolltveit.
- Men går du med høyt blodsukker, kan du også få endret sammensetning av spyttet som ikke gir den samme smørefunksjon som før. Da får du en subjektiv munntørrhet, fortsetter hun.
Tannkjøttbetennelse
Diabetes vil også kunne gjøre tannkjøttet mer utsatt, og det kan i noen tilfeller føre til tannkjøttbetennelse – såkalt periodontitt.
- Tannkjøttbetennelse er et bilde som er litt mer komplisert. Om blodsukkeret måles til 7 % (53 mmol/L) eller mer, har du forhøyet risiko for periodontitt, forklarer Kolltveit.
Ubehandlet diabetes eller et blodsukker som ikke lar seg kontrollere, øker altså risikoen for dette. Kolltveit forklarer årsaken:
- Hyperglykemi gir høyere betennelsesnivå i kroppen. Det påvirker infeksjonsforsvaret og gir dårligere sårheling. Når dette skjer i vevet rundt en tann, vil en infeksjon rundt den tanna løpe av gårde, forteller hun.
Kolltveit sier at munnhulen er et unikt organ - det er det eneste stedet i kroppen der skjelettet er i direkte kontakt med en overflate.
- Den bløtvevsbarrieren som skiller det sterile skjelettet fra munnhulen - med nesten tusen forskjellige bakteriearter - er bare et par mm tykk. Kroppen har dermed utviklet et eget immunforsvar rundt tennene for å kunne beskytte kroppen mot bakteriene der. Bakterier i kroppen og bakterier i munnen har en gjensidig toleranse. Hvis du får for mange bakterier eller endret sammensetning av bakterier, vil balansen tippe over. Et høyt blodsukker kan medføre at denne balansen blir forskjøvet. Kroppen svarer da med å lage en betennelse for å kvitte seg med tennene. Periodontitt kan altså føre til at tennene løsner, sier hun.
Trygdeordninger
- Hvordan er trygdeordningen på denne behandlingen?
- Tidligere hadde personer med diabetes noe refusjon på tannbehandling, det har de ikke lenger. Helfo har pliktmessig stønad til tannbehandling ved 14 ulike tilstander, men diabetes er altså ikke en av dem. Men om man får alvorlig tannkjøttbetennelse, vil dette utløse pliktmessig ytelse fra Helfo, sier Kolltveit.
Hvis du har diagnosen nedsatt spyttsekresjon, kan også dette i noen tilfeller utløse Helfo-refusjon.
- Det er tannlegen eller tannpleieren som skal vurdere om du har krav på refusjon. Tannlegen har direkte oppgjør med Helfo, så det du får i stønad, blir trukket fra før du betaler. Dette er ikke noe man skal søke om, det er pliktmessig, sier hun.
Forebygging
- Hva kan gjøres for å forhindre disse munnsykdommene?
- God blodsukkerkontroll er viktig, sier Kolltveit.
Hun sier at man utover dette må gå regelmessig til tannlegen - kanskje oftere enn en gang i året. Det er også viktig å informere tannlegen sin om at man har diabetes og hvilke medisiner man bruker.
- I tillegg må det tas tak i kostholdet. En må unngå et kosthold som legger til rette for sopp og karies. Mange er ikke klar over de små sukkerfellene de har i det daglige, som sukkerholdig brus og saft, sier Kolltveit, og forteller at man gjerne må ta med tannbørsten til tannlegen.
- Jeg bruker lang tid på å lære hvordan folk skal pusse tennene. Mange tror de pusser riktig, men de gjør ikke det. En må huske at en tann har fire flater. Mange er gode på glattflatene, men glemmer mellomrommene. Så å holde det reint mellom tennene er også viktig, sier hun og forteller at mange har stor nytte av å bytte til en elektrisk tannbørste – at det da blir lettere å holde tennene reine på en riktig måte.
- Er du munntørr, ikke bruk tyggegummi eller drops med sukker for å få opp spyttproduksjonen, da gjør du det bare verre, sier hun.
Kolltveit forteller at føling om natta hvor man spiser/drikker sukker gjør at man blir mer utsatt for hull i tennene.
- Spyttsekresjonen er ikke lik hele døgnet, den følger biorytmen vår. Om natta skrus spyttproduksjonen ned, og vi får dårlig bufferkapasitet. Hvis man våkner klokka 3 om natta og må ha sukker, er det forståelig at man ikke står opp og pusser tennene. Men ha gjerne et glass vann stående på nattbordet for å skylle tennene ordentlig etter sukkerinntaket, råder hun.
God blodsukkerkontroll
- Skiller du mellom diabetes type 2 og diabetes type 1 i forbindelse med tannhelse?
- Egentlig ikke, vi snakker om diabetesrelatert tannhelse, men det er diabetes type 2 vi ser mest av, og det er denne sykdommen som er mest koblet til livsstil, sier hun.
Kolltveit understreker at om man klarer å opprettholde en god diabetesbehandling der blodsukkeret ligger på 6.9 eller lavere, er man ikke mer utsatt for komplikasjoner i munnen enn andre.
- Det er viktig å poengtere at det ikke er diabetes i seg selv, men hyperglykemi som er hovedproblemet i forhold til munnhelse. En person som har en godt regulert diabetes (HbA1c 6,9 eller lavere), har ikke større risiko for problemer i munnhulen enn en person uten diabetes. God blodsukkerkontroll vil være alfa og omega, sier hun.
Tannlegen kan oppdage symptomene
Kolltveit forteller at mange har diabetes uten at man vet det. Og av og til er det tannlegen som først ser symptomene.
- Jeg har oppdaget diabetes hos pasienter, men jeg stiller ikke diagnose - det har jeg ikke lov til. Når jeg får inn pasienter der jeg ser endringer på form og farge på tannkjøttet, kanskje blødninger, betennelse, munntørrhet eller oppvekst av sopp, sender jeg pasienten videre til fastlegen for en sjekk av blodsukker. Og da er det flere som kommer tilbake med en diagnose på diabetes type 2, sier hun.
Kolltveit forteller at når hun ser pasienter som får diabetes type 2 ta gode grep, slik at de får kontroll på blodsukkeret, forsvinner også problemene med tannhelsa. Dette kan være ved å delta på startkurs, stumpe røyken, begynne å trene og følge opp tannpussen.
- Så det å behandle diabetesen i seg selv, bedrer tannhelsen. Men man må ta sin sykdom på alvor, hvis ikke blir man en gjenganger hos tannlegen, sier hun.
