Intervju

Diabetes og temperaturregulering

Både diabetes type 1 og type 2 er forbundet med høyere risiko for overoppheting ved hetebølger og andre typer stress som påvirker kjernetemperaturen i kroppen. Men hvorfor er det slik? Vi har spurt Eirik Søfteland, som er overlege ved Hormonlaboratoriet & Medisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus.

Temaside om Korona

Healthline svarer i en artikkel på spørsmålet: Er personer med diabetes mer utsatt for mygg, enn andre? I svaret skriver de at mygg blir tiltrukket av karbondioksid fra utåndingsluften vår, men at også kroppstemperaturen vår - varme - kan tiltrekke mygg. Personer som har diabetes og bruker insulin, har høyere kroppstemperatur enn andre og kan derfor være mer utsatt for myggstikk enn andre, skriver forfatteren.

Ifølge en studie fra 2010 har forskere funnet en direkte kobling mellom insulin og kjernetemperatur i kroppen. Forskerne fant at når insulin ble injisert direkte i et bestemt område av hjernen til mus, økte dette kroppens kjernetemperatur. Når kjernetemperaturen økte, økte forbrenningen, og brunt fett ble aktivert til å utløse varme. Denne effekten var ifølge forskerne doseavhengig.

Men denne studien ble utført på mus, og en person med diabetes som bruker insulin, injiserer ikke insulin i hjernen. Insulinet injiseres i underhudsfett - oftest på magen. Stemmer det likevel at personer med diabetes har høyere kroppstemperatur på grunn av insulinbruk? Vi har spurt Eirik Søfteland, som er overlege ved Hormonlaboratoriet & Medisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus.

Blir kroppstemperaturen høyere om man bruker insulin?

S_fteland_ Eirik -3.jpg
Eirik Søfteland er overlege ved Hormonlaboratoriet og Medisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. Foto: Anne Sidsel Herdlevær, UIB.

-Det korte svaret er: Ikke i utgangspunktet. Diabetes type 1 og diabetes type 2 er veldig forskjellige tilstander. Ved type 1 behandler man ved å injisere insulin på et ufysiologisk sted - i underhuden. Hos friske personer skilles insulin ut fra bukspyttkjertelen. Ved tidlige stadier av diabetes type 2 skiller kroppen ut mer insulin enn normalt. Etterhvert kan insulintilførselen svikte, og insulin må tilføres. En person som har en godt regulert diabetes type 1, har samme insulinnivå som andre, sier Søfteland.

Men insulin har langt flere effekter enn å regulere blodsukker.

- Studier som har sett på skjelettmuskulatur, har funnet at vi har 400-600 gener som påvirkes av insulin. Insulin er sentralt for hele balansen - deriblant sult og metthetsfølelse, muskelbygging og temperaturregulering. I forskning har vi sett på om vi kan stimulere kroppen til å omdanne hvite fettceller til brune fettceller. Dette er fordi brune fettceller brenner mer fett (og genererer varme). Insulin spiller en rolle i hele denne balansen, sier Søfteland.

Neste side