Intervju

Diabetes type 2: Enkle grep, store endringer

Det skal lite til for å redusere risikoen for diabetes type 2 - om du er i faresonen. En studie fra Senter for fedmeforskning ved St. Olavs Hospital og NTNU har undersøkt hva som virker.

Studien fra Senter for fedmeforskning ved St. Olavs Hospital og NTNU har fulgt mennesker i risikogruppen for diabetes type 2 i fem år.

Livsstilsendring med jevn oppfølging viste gode resultater på deltagergruppa.

Og endringen som ble innført, var ikke drastiske og inngripende: det var kun mindre grep i hverdagen som skulle til.

- Dette er en studie som startet opp for mange år siden. Erfaringene fra spesialisthelsetjenesten var at for lite ble gjort med tanke på forebygging av diabetes type 2. Og vi visste ikke nok om hva som virket av forebygging i Norge, sier forsker Ingrid Sørdal Følling ved Senter for fedmeforskning ved St. Olavs Hospital.

Ingrid Følling.jpg
Ingrid Sørdal Følling ved Senter for fedmeforskning ved St. Olavs Hospital.

Hun er leder av forskergruppa som har vist at det nytter å forebygge diabetes type 2.

Studien er publisert i British Medical Journal1.

For lett å ta usunne valg

Diabetes type 2 er en kronisk sykdom som kjennetegnes ved mangel på hormonet insulin eller dårlig virkning av insulin. Den viktigste årsaken til type 2 diabetes er arv, men overvekt og usunn livsstil kan spille en rolle.

Prosjektet til Følling er et samarbeid med frisklivssentralen i Værnesregionen. Målet var å forebygge diabetes type 2 blant personer som hadde høy risiko og som hadde overvekt eller fedme. Men også å finne ut hvordan man endrer livsstilsvaner som varer.

Men først:
- Hvorfor er diabetes type 2 blitt en folkesykdom?
- Genene våre er ikke laget for at vi skal leve i et miljø slik vi gjør nå, med mye stillestitting og usunn mat som er lett tilgjengelig. De som er genetisk disponert for diabetes type 2, øker dermed risikoen for sykdommen når man lever i et slikt miljø, sier Følling.

Samtidig er det mange faktorer som spiller inn, genetiske og epigenetiske systemer inngår i et komplekst samspill med miljøpåvirkning, levekår og et sosialt rammeverk som bestemmer atferd:
- Vi skal ikke legge skyld på enkeltindividet. Det handler om samfunnet og hvordan det er lagt opp, det er veldig lett for enkeltindivider å ta de valgene som gjør at de kan utvikle livsstilssykdommer, sier hun.
Og nettopp derfor er det viktig å vise at det finnes tilbud som hjelper.

Neste side