- Dysleksi kan også være bra

"Jeg hater bøker. Jeg skjønner ikke hva det står i bøker. Jeg får ikke med meg det jeg leser. Bokstavene stokker seg – og det er dumt."

Slik starter Emil Høye Hammerlins bok om dysleksi.

Emil er 12 år gammel og bor i Oslo. Selv om han har dysleksi, er han også forfatter – en av Norges aller yngste.

Kan ikke gi opp

Boka "Emils bok" handler om Emil - den gang han var 10 år og strevde med å lese.

- Det handler om meg selv, og det handler om at det også kan være bra å ha dysleksi, sier Emil til NHI.no.

- På hvilken måte kan det være bra?

- Jeg gir meg for eksempel ikke så lett. Jeg kan bruke denne egenskapen ellers også, når jeg er ute og bygger hytter, for eksempel, sier Emil.

Boka handler om drømmer og om tanker om skolen og voksenlivet. Om at han blir sliten av å lese, og at han har en lillebror som leser mye bedre enn han.

- Men det gjelder ikke å gi opp, sier Emil igjen, og forteller hvordan det er å ha dysleksi:

- Bokstavene stokker seg, og setningene stopper opp i hodet mitt, forklarer han.

Første klasse på skolen gikk greit. Men etter hvert ble det vanskelig å henge med på lesinga.
- Vi la merke til det i 3. klasse, da de begynte å lese lengre tekster, sier mamma Elisabet Høye.
I dag er Emil 12 år og går i 6. klasse.

Emil forteller at det fortsatt er vanskelig å lese. Men å lese enkle tekster går greit. Enda bedre er det å lytte til lydbok, eller få teksten lest opp. Emil husker veldig godt og har god fantasi, men det er lesinga som går tregt.
Det samme gjelder skrivinga:
- Bokstavene bare dukker opp på forskjellige steder, og så skriver jeg ofte speilvendt, sier han.

- Jeg har lært at jeg aldri kan gi opp, sier Emil Høye Hammerlin. Her sammen med generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Solem (til venstre) og mamma Elisabet Høye.