Ensomhet og risiko for diabetes type 2

Ensomhet er er vond og ubehagelig følelse. Men det er også en risikofaktorer for dårlig fysisk helse.

Forskning har funnet en sammeheng mellom ensomhet og hjertesykdom og antydet at ensomhet kan være en større trussel mot helsen enn fedme.

En ny studie fra Kings College i London konkluderer med at personer som er ensomme, har økt risiko for å utvikle diabetes type 2.

Forskerne fant at ensomhet var en betydelig prediktor for diabetes. Selv når forskerne tok hensyn til faktorer som kan påvirke resultatet, fant de at ensomhet var en betydelig prediktor for diabetes. Disse faktorene er alder, kjønn, etnisitet, økonomi, røyking, fysisk aktivitet, kroppsvekt, alkoholforbruk, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer.

Svake relasjoner

Studien er publisert i tidsskriftet Diabetologia¹. Den viser at det er fravær av kontakt mellom mennesker av god kvalitet som øker risikoen for diabetes type 2 - og ikke mangel på kontakt.

Derfor antyder forskerne at det å hjelpe mennesker til å danne gode vennskap og gode relasjoner til andre kan være nyttig med tanke på å forebygge diabetes type 2.

Forskerne bak studien definerer ensomhet som noe som oppstår når et menneske mener det sosiale behovet ikke blir dekket, og gjenspeiler en ubalanse mellom ønsket om sosial kontakt - og den kontakten vedkommende faktisk har med andre.
Forskerne skriver i en nyhetsmelding på universitetets hjemmesider² at det er en økende interesse for hvilken rolle ensomhet har for folks helse.

Tidligere forskning har sett en sammenheng mellom ensomhet og økt risiko for død og hjertesykdom. Dette skal være den første studien som undersøker opplevelsen av ensomhet med det å utvikle diabetes type 2 senere i livet.

Studien analyserte data fra den engelske Longitudinal Study Aging på 4112 voksne i alderen 50 år og eldre som ble samlet inn flere ganger fra 2002 til 2017. Ved starten av datainnsamlingen var det ingen deltagere som hadde diabetes. De hadde også normale nivåer av blodsukker.

Ensomhet skaper stress

Studien viste at 264 personer i løpet av en periode på 12 år utviklet diabetes type 2. Nivået av ensomhet ble målt ved starten av studien. 

Ruth Hackett ved King's College London er hovedforfatter bak studien. Hun sier at ideen til forskningen kom under tiden med "lockdown" i Storbritannia i forbindelse med COVID-19 pandemien.

- Jeg ble oppmerksom og interessert i hvordan ensomhet kan påvirke helsa vår, sier hun i nyhetsmeldingen fra universitetet.

Hun mener studien gir et godt bilde på forskjellen mellom ensomhet og isolasjon.
- Isolasjon, eller det å bo alene, øker ikke risikoen for type 2-diabetes. Men ensomhet, som defineres ut fra kvaliteten på et forhold, gjør det.

I følge studien kan en årsak til sammenhengen mellom ensomhet og diabetes type 2 være effekten av konstant ensomhet på det biologiske systemet som handler om stress. Over tid påvirkes kroppen av dette og øker risikoen for diabetes.

- Hvis følelsen av ensomhet blir kronisk, vil du stimulerer stresssystemet hver dag. Over tid vil dette føre til slitasje på kroppen, og de negative endringene i stressrelatert biologi kan føre til utvikling av diabetes type 2, sier Hackett.