Nyhetsartikkel

Ernæring og hiv-sykdom

Selv om hiv-smittede i afrikanske land får medisiner som reduserer aids-relaterte dødsfall, dør opp mot en av fire i løpet av de første månedene av behandlingen. - Vår forskning viser at ernæringstilskudd kan forbedre tilstanden til de hiv-syke, sier forsker Mette Frahm Olsen.

I flere afrikanske land dør opp mot en fjerdedel av hiv-pasientene i løpet av de første månedene av den medisinske behandlingen.

Årsaken til dette er blant annet underernæring, som får hiv-viruset til å utvikle seg mer aggressivt.

En ny studie utført av forskere ved Københavns Universitet og Jimma University i Etiopia, viser at ernæringstilskudd i de første månedene av hiv-behandlingen gir svært gode resultater.

- Vår forskning fokuserer på ernæringens betydning for pasienter med hiv. I mange afrikanske land har ikke hiv-pasienter adgang til tilstrekkelig god kost. Den langsiktige løsningen involverer fattigdomsbekjempelse og forbedring av generelle levekår for pasienter i Afrika. Men ved oppstart av medisinsk hiv-behandling er det en kritisk fase der ernæringsbehovet øker. Vår forskning viser at pasienter har nytte av å få tilskudd målrettet i denne fasen, sier Mette Frahm Olsen til NHI.no.

Hun er en av forskerne bak prosjektet, og sammen med Alemseged Abdissa (det store bildet) hovedforfatter på artikkelen i BMJ.

Studien er publisert i tidsskriftet British Medical Journal.

Les også: Hva er hiv?

Økt vekt og forbedret immunforsvar

Omtrent 25 millioner afrikanere lever med hiv, og mange av dem blir behandlet med antiretroviral behandling (ART).

ART har redusert antall aids-relaterte dødsfall i stor grad, men flere afrikanske land har fortsatt svært høy dødelighet i løpet av de første månedene av behandlingen. En av de viktigste grunnene er underernæring som er vanlig blant pasienter som starter medisinsk behandling.

I denne studien førte ernæringstilskudd til at pasientene økte vekta sammenlignet med de som kun fikk medisiner. Og en tredjedel av denne vektstigningen bestod av muskelmasse.

- Effekten av ernæringstilskuddet var økt vektstigning i forhold til pasienter som startet den medisinske behandlingen uten tilskudd. Det er vesentlig at denne vektstigningen bestod av mye mager masse - dvs muskel- og organmasse. Derfor så vi også en effekt av ernæringstilskuddet på pasientenes muskelstyrke. Vi så også stigning i antall immun-celler CD3, CD4 og CD8, som er blitt redusert under sykdomsforløpet til pasientene. Disse effektene har stor betydning for blant annet pasientenes arbeidsevne og restitusjon av immunforsvar, sier Frahm Olsen.

Mer muskelmasse førte til at pasientenes gripestyrke ble forbedret og dermed også evnen til å utføre arbeid og dagligdagse gjøremål.

Tilskuddet som ble gitt til pasientene, er utviklet til behandling av underernærte barn. De fikk 200 gram peanøttsmør hver dag tilsatt enten soja eller myseprotein, i tillegg til vitaminer og mineraler over en periode på tre måneder.

I nyhetsmeldingene fra universitetet heter det at fordelen med tilskuddet er høy energitetthet og lavt vanninnhold, som er gunstig i et varmt klima.

- Vil også levealderen økes med disse tilskuddene?

- Det er velkjent at mange hiv-pasienter i afrikanske land dør i den første fasen av den medisinske behandlingen og at de vesentligste årsakene er fremskreden sykdom samt dårlig ernæringsstatus. Forbedring av overlevelse må derfor skje gjennom tidlig oppdagelse av hiv - i tillegg til behandling av underernæring. Vår forskningsstudie undersøkte ikke effekten på dødelighet blant pasientene, men det er sannsynlig at ernæringstilskudd kan øke overlevelsen, sier Frahm Olsen til NHI.no.

Ernæringsbehovet overses

318 pasienter deltok i studien. De hadde en gjennomsnittsalder på 33 år.

Frahm Olsen mener ernæringens sentrale rolle for hiv-pasienter kan være lett å overse. Underernæring er en av drivkreftene i aids-epidemien, blant annet fordi dårlig ernæring gjør det lettere for virus at angripe kroppens immunforsvar. Men i dag blir betydningen av ernæring ofte ignorert, fordi pasientene øker i vekt når de starter ART-behandlingen. Dermed kan man feilaktig tro at ernæringstilstanden er normal. Men hvis pasienten ikke samtidig får en næringsrik kost, blir vektøkningen utilstrekkelig og vil overveiende bestå av fett.

Forskningsprosjektet viser også at det er mulig å integrere et ernæringstilskudd i hverdagen til de etiopiske hiv-pasientene og i tillegg ivareta kulturelle, sosiale og religiøse hensyn for hva man spiser, hvor, når og med hvem.

- Har også resultatene innvirkning på hvordan hiv behandles i vestlige land?

- Ernæring er et sentralt aspekt av hiv i alle land, siden hiv-viruset påvirker pasientenes appetitt og opptak av næringsstoffer. Samtidig fører underernæring til at en person blir mer sårbar for å bli smittet med hiv og forløpet til hiv-sykdommen blir forverret. Dårlig ernæringsstatus blant hiv-pasienter er generelt et mindre problem i vestlige land fordi de fleste pasienter har adgang til sunn og næringsrik kost. Og fordi hiv-infeksjonen blir konstatert på et relativt tidlig stadium i forhold til pasienter i afrikanske land, sier hun.

Kilder

Referanser

  1. F Olsen M, Abdissa A, et.al. Effects of nutritional supplementation for HIV patients starting antiretroviral treatment: randomised controlled trial in Ethiopia. BMJ 2014. doi:org/10.1136/bmj.g3187