Forskning viser at et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan gi alvorlige konsekvenser - både for helsen og sosialt. Sykdom som skyldes psykiske belastninger, varer som regel lenge, og det vil ta tid før man kommer tilbake i arbeid, skriver Arbeidstilsynet på sine nettsider.1
Men hva er egentlig psykososialt arbeidsmiljø, og hva kan dette bety for helsen og hvordan vi har det på jobb? NHI.no kontaktet Stein Knardahl, avdelingsdirektør ved avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), for å få svar på disse spørsmålene.

Psykososialt arbeidsmiljø
-Hva inngår egentlig i begrepet psykososialt arbeidsmiljø?
- Vi pleier å dele opp i psykologiske, sosiale og organisatoriske faktorer. På den ene siden har vi faktorer som har med arbeidsoppgavene å gjøre, arbeidsinnhold. Dette er blant annet arbeidsmengde, tidspress, kontroll over egen arbeidssituasjon, og rollekonflikter - dette kan for eksempel være mellom mål og oppgaver, eller mellom oppgaver og egne etiske verdier. Dette er psykologiske faktorer.
Sosiale faktorer angår forholdet til andre personer, det vil si kolleger, leder, og kunder, klienter eller pasienter, sier Knardahl.
Sosiale faktorer ved arbeidsmiljøet er viktig. Men det handler ikke om sosiale sammenkomster som kake, lønningspils og fredagslunsjen.
- Mange er opptatt av sosiale tiltak, og at man har det hyggelig sammen, men glemmer å se på hvordan sosiale faktorer påvirker selve arbeidet for den enkelte, sier Knardahl.
- Et tredje område er det organisatoriske - måten bedriften er organisert på. I dette inngår måten arbeidet er organisert på, hvem man rapporterer til, ulike ledelsesnivå og omorganiseringer. Betydningen som alle disse forholdene får på den enkelte arbeidstakeren, påvirkes av psykologiske mekanismer som måter å oppfatte på, og hvordan man vurderer det som skjer, sier Knardahl.