Informasjon

Et liv etter kreften

I våre dager vil trolig en av tre få en kreftdiagnose.

Hopp til innhold

En fersk doktorgradsavhandling har undersøkt hvordan kreft påvirker livene til pasientene og hva sykdommen betyr for å inngå ekteskap, bli foreldre, delta i arbeidslivet og bli skilt.

Kreft er en folkesykdom. 183 000 mennesker i Norge er eller har vært kreftsyk, og mange flere overlever sykdommen i dag enn tidligere. Astri Syse ved Kreftregisteret har sammen med forskerne Øystein Kravdal og Steinar Tretli undersøkt livsforhold og livskvalitet til denne gruppen pasienter.

Oppnår sine mål

Ved hjelp av nasjonale registerdata har hun undersøkt hvordan kreft påvirker mulighetene til å inngå ekteskap, blir foreldre, oppleve skilsmisse og delta i arbeidslivet.

Grovt sett viser doktorgradsarbeidet til Syse at personer som har hatt eller lever med kreft, er i stand til å oppnå viktige livsmål også etter behandlingen. Blant begge kjønn reduserer kreftsykdommen sannsynligheten for å blir foreldre.

Det er omtrent 25 prosent mindre sjanse for å bli foreldre hvis man har en kreftdiagnose, men dette varierer kraftig alt etter hvilken kreftform og hvilket stadium den er i.

Kreftsykdommen øker ikke sannsynligheten for skilsmisse. Men for menn som nylig har fått diagnosen testikkelkreft og kvinner med livmorhalskreft, er det en økt risiko for å bli skilt.

- Det vi vet sikkert, er at disse kreftformene opptrer i relativt ung alder, og at det synes som at kreft har en annen effekt på ekteskap hos unge enn hos eldre. Hvorvidt det er faktorer knyttet til endring i intimitet og seksualitet eller forventninger til å bli foreldre som spiller inn, vet vi per i dag ikke, sier Astri Syse til Nhi.no.

Hvis dette er tilfelle, kan parterapi og kurs i det å leve med en slik sykdom bidra til å redusere skilsmisserisikoen, mener forskeren.

Mange i arbeid

I 2006 fikk 25 000 mennesker diagnosen kreft i Norge. De fleste var over 65 år, men ni prosent av kvinnene var mellom 0 og 44 år, mens seks prosent av mennene var i samme alder.

Studien til Syse viser at deltakelsen i arbeidslivet blir redusert med 30 prosent for menn og 40 prosent for kvinner. Kjønnsforskjellene henger ifølge Syse trolig sammen med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og at kvinner fortsatt har rollen som sekundærforsørger i mange familier.

Syse og hennes kolleger ble overrasket over at det ikke var noen særlig reduksjon i antall ekteskap etter kreft i ung alder.

De ble også overrasket over at inntekten til de som er i arbeid, kun ble redusert med 12 prosent. Dette mener de er et lavt tall sammenliknet med hva som synes å være den generelle oppfatningen i samfunnet blant personer med kreft. Det er også vesentlig lavere enn det som er anslått i internasjonale studier.

Mer åpenhet

- Jeg tror det er en holdningsendring i samfunnet generelt og kanskje særlig blant helsearbeidere. Dette kan bidra til at flere vektlegger muligheter og ikke begrensninger etter en kreftsykdom. Vi er kommet et stykke på vei i dag, og den økte åpenheten omkring det å få og ha kreft, gjør det enklere for oss som medmennesker å forholde oss og bry oss, sier Syse.

1Hun håper funnene kan virke som en motivasjon for kreftpasienter.

- Vi tenker at informasjonen kanskje kan bidra til å redusere stigmatiseringen blant arbeidsgivere. Vi tror også at funnne er nyttig for helsepersonell. Noen studier viser at helsepersonell undervurderer pasienters kapasitet i noen grad, avslutter hun.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Astri Syse. Life after cancer – A registry-based study of the social and economic consequences of cancer in Norway