Kvalitetssjekk- For 20 til 30 prosent av de som foretar en operasjon, går vekta opp igjen etter noen år, sier Hege Gade, helsepedagog PhD ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.
Kirurgisk behandling for sykelig overvekt kan vurderes når KMI overstiger 35 og vekten har ført til tilleggsproblemer. Stadig flere nordmenn får utført fedmekirurgi, men hvordan blir utfallet – fysisk og psykisk?
En ny studie fra Danmark har sett på både de gode og dårlige sidene ved en gastrisk bypass (fedmeoperasjon), sett i lys av fysiske plager og legebesøk etter operasjonen. Studien fra Aarhus universitet viser at ni av ti som har foretatt en fedmeoperasjon i årene 2006 til 2011, er fornøyde med resultatet. Operasjonen har for mange gitt et varig vekttap på 50 til 60 kilo, og inngrepet har hatt god effekt på pasienter med type-2 diabetes. Men samtidig er det 8 prosent som sier at de har fått det verre med komplikasjoner som lav blodprosent og lavt blodsukker.
Les også: Fedmekirurgi - ingen enkel løsning
Kognitiv terapi
Ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, jobber Hege Gade blant annet med pasienter som ikke har lyktes med fedmeoperasjonen og som igjen har gått opp i vekt noen år etter. Hun jobber med de mentale sidene ved en slik operasjon og i fjor disputerte hun med doktorgradsavhandlingen «Dysfunctional eating behaviours and personality traits in severely obese patients undergoing bariatric surgery».
I sin studie har hun blant annet undersøkt om kognitiv adferdsterapi kan hjelpe pasientene med å få et bedre spisemønster både før og etter operasjonen.
- Generelt ser vi at færre får depresjonssymptomer og flere får bedret spiseadferd etter en fedmeoperasjon, sier Gade. Men for 20 til 30 prosent av de som foretar en operasjon, går vekta opp igjen etter noen år.
- Mentalt sett er det en stor forskjell på hvordan en person som er fedmeoperert, har det ett år etter operasjonen og tre år etterpå. Ett år etterpå er man i en fase der det gjerne går bra. Man har gått ned i vekt, og livet er blitt lettere, sier Gade, som mener det er mer interessant å se hvordan det går etter tre år.
Les også: Dette er overvekt og fedme
I sitt doktorgradsarbeid gjennomførte hun et ti ukers terapiprogram på en gruppe som skulle bli fedmeoperert og sammenlignet med en kontrollgruppe som også skulle opereres. Gruppen som fikk terapi, ble undersøkt blant annet for angst både før og etter kirurgi. Gade så en bedring i angstsymptomene etter 10 ukers behandling. Et år etter operasjonen var det fortsatt noe mindre angstsymptomer i gruppa som hadde fått terapi i 10 uker før operasjonen. Kontrollgruppen fikk standardbehandling - vanlig oppfølging med fokus på livsstilsendring.
- Ut fra dette kan vi konkludere med at standardbehandling ikke bedrer angstsymptomene, men med tilleggsbehandling bedrer angstsymptomene seg.
- Vi ser jo at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom vektproblemene og angst, sier Gade. Hun forteller at depresjonssymptomer kanskje kan være mer knyttet til vekt og vektreduksjon enn angst, men sier at ved en fedmeoperasjon med påfølgende vektreduksjon kan man generelt si at den psykiske helsen blir bedre for de fleste – i alle fall den første tiden etter operasjonen.
Les også: Helseskader ved sykelig overvekt
