Etter fedmeoperasjonen - hva skjer?

Bevisstgjøring av spisevaner

Gade undersøkte også pasientenes spisemønster.

- Hos dem som har et dysfunksjonelt spisemønster, som trøstespiser, overspiser og belønner seg med mat, ser vi en sterk bedring hos alle ett år etter operasjonen, uavhengig om man har fått psykologisk tilleggsbehandling eller ei.

- En operasjon gjør dermed massive innhogg i pasientens liv, blant annet i den psykiske helsa. Dette kan også handle om hormonelle faktorer, man føler mindre sult, mer metthet og får ikke så stor «tenning» av mat. Enkelte studier kan tyde på at operasjonen også påvirker hjernens belønningsenter, i alle fall midlertidig, sier Gade.

Men ikke alle lykkes.

Gade jobber i dag med den pasientgruppen som ikke har lyktes med fedmeoperasjonen etter at noen år er gått.

- I denne gruppen har pasientene en vesentlig vektoppgang, noen få har havnet helt tilbake til utgangspunktet. Flere studier kan tyde på at det er mellom 20 og 30 prosent som etter noen år igjen går opp i vekt. I denne pasientgruppen ser jeg at det dysfunksjonelle og negative spisemønstret kommer tilbake, man føler seg sulten, trøstespiser og sliter med depresjoner, blant annet.

Les også: Sykelig overvekt og fysisk aktivitet

- Hvilken gruppe mennesker er det som mislykkes etter operasjonen?

- Det er vanskelig å si presist. Men SOS-studien i Sverige (Swedish obese subjects) viser at de som har en liten forverring av dysfunksjonelle spisemønstre allerede et halvt eller ett år etter operasjonen, har større risiko for at dette ikke lykkes på sikt. Vi mener det er for mange pasienter som havner tilbake til høy vekt etter en operasjon, sier Gade.

Hun forteller at man ønsker å kunne forebygge slik at flere pasienter gjør seg bedre nytte av operasjonen. Hun tror at for en definert gruppe ville det være nyttig med psykologisk-/pedagogisk tilleggsbehandling også etter operasjonen, og forteller at pasienter etterlyser en mer intensiv oppfølging av psykologisk art.

- De etterspør mer psykisk hjelp både før og etter inngrepet. Noen klarer å være strenge med seg selv, mens for andre er det vanskelig når sulten og lysten på noe godt kommer tilbake.

- Det er ikke alle som selv er klar over at de har brukt mat som medisin. At man demper en indre uro ved å spise. Mange har et ubevisst forhold til spisevanene sine. Å få bevisstgjort dette kan kanskje føre både til mindre vektoppgang og bedre psykisk helse, mener Gade.

Hun forteller at hun fant store kjønnsforskjeller i sin studie. Kvinner som skal foreta en fedmeoperasjon, sliter langt mer med angst enn menn.

- Kvinner i denne pasientgruppen har en mye mer følelsesstyrt spising, og de skårer høyere på et personlighetstrekk som kalles nevrotisisme, som er en grunnleggende tilbøyelighet for blant annet depresjon, angst og sårbarhet for stress, sier hun.

Så er det også langt flere kvinner enn menn som utfører fedmeoperasjon. HUNT-studien i Nord-Trøndelag viser at flere menn enn kvinner er overvektige, men når det kommer til sykelig overvekt, er det nesten dobbelt så mange kvinner som menn.

- Hvorfor det er slik, vet man ikke. Mannfolkene har flere fysiske plager på grunn av overvekt enn kvinner, som diabetes og søvnapne. Men kvinnene er mer psykisk belemret med sin overvekt. Kvinner har mer selvbebreidelse i forhold til vekta og forholder seg mer til et ytre press om hvordan man skal se ut.

- Vi vet også at det er en økt selvmordsfare og økt alkoholmisbruk etter en operasjon. Vi vet ikke hvorfor og hvem i denne gruppen som er mest utsatt, men det er viktig at også dette aspektet blir nevnt, sier Gade.

Les også: Risikofylt tenåringsfedme