Intervju

Ettervirkning av covid-19: - Jeg ble forbigått av en mann med krykker

Professor ved Norges Idrettshøgskole, Sigmund Alfred Anderssen, har trent mye og er i god form. I mars ble han syk av koronaviruset. Først sju måneder etter begynner ettervirkningen å slippe taket.

Professor ved Norges Idrettshøgskole, Sigmund Alfred Anderssen, har fått erfare hvor lang tid det kan ta å bli frisk etter covid-19.

I mars 2021 ble han syk med koronavirus. Først ble kona hans syk, deretter var det Anderssens tur. Sykdomsforløpet var moderat. 10 dager i isolasjon gikk helt greit, han var mentalt forberedt på dette. Men det som skjedde i tiden etterpå, kom derimot mer overraskende på.

- Da jeg var feberfri og isolasjonen var over, ønsket jeg å komme meg ut og begynne å bevege meg igjen. Muskulaturen trenger stimuli, man taper jo seg veldig fort. Vi bor rett ved skogen, og planen var å gå en runde der, forteller Anderssen.

Men allerede etter 15 meter, tenkte han: Hva i alle dager er dette? Han var såkalt frisk, men føttene ville ikke. Formen var på bunn.

- Da jeg kom til en bitte liten motbakke, klarte jeg knapt å gå opp. Det gikk uhyre sakte. Det var ikke pusten som var problemet, men det var musklene som ikke ville, forteller han.

Denne dagen ble det kun en tur rundt et hus og tilbake.

Langtidseffekter av covid-19

Treningsglad professor

Sigmund Alfred Anderssen er professor i fysisk aktivitet og helse ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole. Hele livet har han drevet med en eller annen form for fysisk aktivitet, gjerne med høy intensitet. Å ta opp igjen treninga etter covid-19 viste seg å ikke være så lett.

Anderssen gjentok turen etter fem dager: ut av huset – bort til skogen. Også denne gangen fikk han den samme opplevelse i bakken.

- Denne gangen trodde jeg det gikk bedre. Men så traff jeg på en fyr med krykker som humpet forbi meg. Da innså jeg hvor sakte jeg gikk og hvor dårlig det stod til med meg, sier han.

Anderssen er optimist. Hodet ville mye, kroppen klarte nærmest ingen ting.

- Jeg hadde en ekstremt dårlig form, men ikke følelsen av å være syk, sier han.

- Hva tenkte du selv da du skjønte at formen var så ille?

- Jeg tenkte at en virusinfeksjon kan henge i ganske lenge - selv om kroppen kvitter seg med viruset. Kyssesyken er kanskje det mest kjente eksempelet der sykdommen kan henge i lenge og der folk som trener mye blir anbefalt ikke å overdrive intensiteten når de skal tilbake til aktiviteten sin. Det kan sette immunsystemet enda mer tilbake. Men jeg var jo altså bare ute og rusla, og ble helt kjørt. Jeg tenkte vel at her må jeg være tålmodig.

Dårlig pust

Og tålmodighet er ikke bare en dyd, men en nødvendighet i Anderssens tilfelle.

For den dårlige formen varte, og varte enda lenger. Ukene gikk.

- Hvor aktiv var du før du ble syk?

- Jeg er en gladmosjonist, og trener opp til fem ganger i uka. Jeg sykler, enten ute eller inne og har ambisjoner om å delta på triatlon til sommeren som kommer. Jeg sykler mye, gjerne lange turer og til tider intenst - det er noe jeg liker. Og så liker jeg aktiv transport - jeg er en helårssyklist.

Anderssen er altså glad i å sykle. Og prøvde seg etter hvert på en tur i marka med det letteste giret.

- Igjen syklet jeg alene, rolig og jeg syntes det gikk fint helt til jeg traff et par som jogget i en motbakke med barnevogn. Jeg klarte ikke å ta dem igjen. I hodet mitt var jeg veldig positiv, men kroppen var ikke med.

Hver gang han fikk en referanse å sammenligne seg med, skjønte han hvor sakte det gikk og hvor dårlig form han var i.

Slik gikk hele sommeren. Noen små steg framover gikk det, men det gikk sakte.

Trening etter covid-19

Hev etter pusten

- Når skjønte du at dette var langvarig covid (long-covid)?

- Jeg husker 12. august - fem måneder etter at jeg ble smittet og syk. Jeg satt på en sykkel, så ikke hvor tungt det var, jeg bare sykla på følelsen. Etter 25 minutter tenkte jeg at dette går bra! Jeg tenkte: Nå tar jeg i skikkelig, og jeg heiv etter pusten. Men wattmåleren på sykkelen viste at det gikk saktere enn oppvarmingstempo. Da tenkte jeg at dette kan ikke være sant. Jeg må erkjenne at det var deprimerende.

- Når man trener og blir varm, begynner man jo å svette. Men selv om jeg satt i romtemperatur og sykla, svetta jeg ikke. Likevel heiv jeg etter pusten. Da hadde det gått fem måneder, og jeg måtte igjen snu om i hodet mitt. Å hive etter pusten på et lavt nivå er lite tilfredsstillende, sier han.

Problemene oppstod altså på trening. Fysisk på jobb, gikk det greit.

- Men lenge unnlot jeg å gå i trappene, for jeg måtte kjapt hive etter pusten. Det å gå en tur ble jo også en utfordring. Jeg klarte ikke å gå fort. I de nasjonale rådene anbefales det fysisk aktivitet med moderat til hard intensitet 150 minutter i uka. Definisjonen på moderat intensitet er at du går mellom 4-6 km i timen. Men jeg sleit skikkelig med å ligge der, da heiv jeg etter pusten.

Det har gått sakte fremover, men nå, i oktober, synes Anderssen han endelig ser en positiv endring - for første gang. Nå kan han drive med fysisk aktivitet fire eller fem ganger i uka.

- Den fysisk formen er bedre og jeg ser at wattmålingen på spinningsykkelen viser bra framgang på halvannen uke.

Formen var jevnt dårlig i mange måneder, nå har det skjedd et langt steg i riktig retning på veldig kort tid.

Lurt å holde det gående

Det er lite kunnskap om long-covid. Anderssen har fått erfare at man må være tålmodig, og at det går over.

- Det har vært min innstilling hele tiden, men jeg er jo ikke vant til dette. Det er vel de færreste, sier han.

Men noe erfaring har han fått som han kan dele med andre:

- Selv om jeg har vært aktiv på lav intensitet, ser jeg at jeg ikke har blitt dårligere av aktiviteten. Selv om jeg har prøvd å utfordre meg, har jeg ikke blitt dårligere dagen etter.

- Tror du det har vært nyttig å holde det gående – selv med lav intensitet?

- Ja, jeg tror jo det. Hvis vi trekker parallellen til å være helt inaktiv, der muskulaturen er veldig lite brukt og lite stimulert, vil det du har av muskulatur krympe, sirkulasjonssystemet blir ikke så effektivt. Det å holde aktiviteten litt ved like i hele denne perioden tror jeg har vært lurt og hindret meg i at fallet ble enda større.

- Viruset er ute av kroppen. Har du gjort deg noen tanker om hva som er årsaken til dette?

- Ja, beina lystret jo ikke. Det gikk veldig sakte, og jeg begynte å reflektere over hva dette kunne være. Jeg har tenkt på om det kan være noe lokalt. Er det en immunrespons lokalt i cellemuskulaturen og at energifrigjøringen er blitt hemmet, lurer Anderssen, og forklarer:

- Noe av effekten fra trening er at oksygeneringen og energifrigjøringen blir mer effektiv. Hjertet blir flinkere til å frakte blodet rundt. Den lokale muskulaturen får bedre gjennomstrømning. Kan det være en hemming på denne energifrigjøringa i muskelcellene, som kan ha blitt påvirket av virussykdommen, undrer Anderssen.

- Men dette vet jeg jo ikke.

Frisk til slutt

Anderssen mener han blir helt frisk igjen, og at han nå endelig er på god vei til nettopp det.

Han er opptatt av at mange har det langt verre enn han selv.

- Å få veldig svak muskulatur er ikke bra, og muskulaturen taper seg veldig fort hvis den ikke brukes. Dermed blir helt banale ting som å reise seg fra en stol eller gå i trapper utfordrende for enkelte - særlig hvis man er opp i årene. Jeg vil tro at hvis man har et dårlig fysisk utgangpunkt, vil man falle mye i forbindelse med long-covid. Dette er synd for folkehelsa, sier han.

- Vi ønsker at folk skal bevege seg, det handler om å være funksjonell og å forebygge ulike typer sykdom. For mange som får langvarig slitenhet etter Covid-19, vil det være tungt å komme i gang med aktivitet, sier Anderssen, og mener moralen oppi det hele for de som har vært syke, er å forsøke å bevege noe. Noe er bedre enn ingen ting.

- Det å utfordre kroppen, tror jeg er klokt, selv om det føles som et ork og at det nesten er umulig, sier Anderssen og råder folk til ikke å skygge unna aktivitet på lav intensitet selv om det er anstrengende.