Nyhetsartikkel

Feildiagnostikk, en kommentar

Leger har sterkt fokus på å stille korrekte diagnoser tidlig nok. Likevel glipper det av og til. Og det er ikke alltid legens skyld.

Hopp til innhold

Artikkelen i tidsskriftet Pediatrics om feildiagnostikk blant barneleger har ingen høyverdig vitenskapelig kvalitet, men den er likevel interessant1. Den setter fokus på at feil blir begått, og den peker på mulige forklaringer.

Undervurderer omfanget av mulige feil

Studien baserer seg på at legene selv oppdager og rapporterer om sine feil. Tidligere studier har vist at en slik form for selvangivelse innebærer en betydelig underrapportering av det antall feil som faktisk begås. Ikke fordi legene har noe å skjule, men fordi de ikke oppdager det. Oversette feil er sjelden alvorlige og får dermed små konsekvenser. Dessuten er svært mange lidelser og sykdommer av en slik art at de går over av seg selv. Og motsatt, noen ganger fører legenes feil til død, uten at feilen oppdages eller mistenkes.

Det er også interessant å merke seg at hovedforklaringen på de feilene som begås i følge Pediatrics-studien, er svikt i rutiner vedrørende sykehistorien, legeundersøkelsen og oppfølgingen av pasientene. Det fremgår ikke hvilket omfang kunnskapsbrist har. Siden legene forholder seg til sin egen kunnskapsbase som fasit - studien dreier seg jo om selvangivelse - skal det ganske mye til for at de selv avdekker manglende kunnskaper eller oppdatering innenfor et fagområde. Til det trengs det eksterne bedømmere.