Intervju

Fikk langvarig hodepine etter hjernerystelse

En hjernerystelse rammer mange, og de fleste blir frisk etter kort tid. Men noen får langvarige plager. «Stina» har hatt flere hjernerystelser, og hun har fremdeles ikke vært på skolen ei hel uke det siste halvannet året.

«Stina» er 16 år, flink på skolen, spiller håndball og liker å være sammen med venner.

Den første hjernerystelsen fikk hun for fire år siden. Det var et klassisk uhell: Hun falt og slo bakhodet i asfalten. Det var liten tvil om at det var en hjernerystelse hun fikk: noen sekunder gikk alt i svart, hun ble svimmel, kvalm, trøtt og hadde lyst til å sove. Hun fikk også hodepine og tålte mindre. Symptomene varte i noen uker, og så ble det bedre.

Men Stina er ei aktiv jente, og med litt uflaks fikk hun enda noen hjernerystelser de påfølgende årene. Symptomene var de samme: noen svarte sekunder, kvalme, hodepine.
Men etter den siste hjernerystelsen som inntraff for halvannet år siden, har symptomene aldri sluppet taket.

- Jeg har ennå ikke vært ei hel uke på skolen, jeg har enten vært hjemme en dag eller to halve dager i uka, sier 16-åringen.

Post-commotio-syndrom

Stina sliter med senskader etter hjernerystelse, og hun er ikke alene. Historiene om langvarige plager etter en hjernerystelse, såkalt post-commotio-syndrom, er mange. Omtrent 50 prosent av de med mild hodeskade har symptomer på post-commotio-syndrom etter 1 måned og 15 prosent har symptomer etter 1 år.

Post betyr etter, commotio betyr hjernerystelse og syndrom innebærer at det foreligger en sett av ulike symptomer. I litteraturen beskrives post-commotio-syndrom som et symptomkompleks og består av hodepine, svimmelhet, nevropsykiatriske symptomer og kognitive forstyrrelser.

For Stina sin del er det hodepinen som plager henne – og at hun fortere blir sliten. Det er ulike ting som trigger hodepinen: lange dager på skolen, dobbeltimer eller hvis det er mye skjermundervisning på skolen. Men hodepinen kan også være uforutsigbar. Det er ikke et helt klart mønster som utspiller seg.

- Når jeg får vondt i hodet, bør jeg helst dra hjem for å slappe av, sier Stina.

Likevel prøver hun gjerne litt til. Hun vil jo så gjerne.

- Jeg kan ha vondt i hodet om morgenen, men prøver likevel å dra på skolen. Jeg må dra hjem igjen hvis jeg kjenner at det ikke fungerer. Det kan også være at jeg drar på skolen, og at hodepinen kommer etter hvert.

Stina har en liten verktøykasse hun kan ta i bruk når hodepinen inntreffer. Problemet er at den fort blir tom:

- Jeg prøver å ta en tablett med Naproksen. Det kan av og til hjelpe. Jeg kan også prøve å ta en pause eller få frisk luft, for det kan også hjelpe hvis hodepinen er svak. Men jeg kjenner på hodepinen om det er noe som kan komme til å hjelpe, eller om jeg ikke vil klare å fullføre skoledagen. Jeg skjønner fort selv om det hjelper å ta en pause eller ikke, forklarer hun.

Neste side