Nyhetsartikkel

Fitnesstrenden - hvor er vi på vei?

Stadig flere unge mennesker kaster seg på trenden: styrketrening og kosthold er in. Fitnessblogger og sosiale medier bygger opp under trenden. Ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat Therese Fostervold Mathisen ser bekymret på utviklingen.

I de fleste tilfellene er trening positivt for kroppen. Men for stadig flere unge jenter går det for langt: treninga tar overhånd og den riktige balansen mellom trening og kosthold forsvinner.

- Man tror det er sunt, for det handler om trening. Men det blir bare en spiseforstyrrelse i forkledning, sier Therese Fostervold Mathisen (bildet). Hun har selv vært fitness-utøver, og skriver i dag doktorgradsavhandling om spiseforstyrrelser.

Therese Fostervold Mathisen

For nå er det sterke muskelkvinner som er in - særlig på blogger, Facebook og Instragram. "Strong is the new skinny"- jentene på bildedelingstjenesten Instagram er blitt voldsomt populære.

Nå holder det ikke bare å være tynn - man skal være sterk også.

- All fysisk aktivitet er supert for hele kroppen. Det er bare positive aspekter ved trening – så lenge man klarer å balansere det, sier Mathisen.

- Det er veldig bra at jenter trener styrke. Muskler gir økt forbrenning, bedre styrke, balanse og selvstendighet, og bedre metabolsk regulering. Norge er i verdenstoppen når det kommer til beinskjørhet blant kvinner. Dessuten slanker vi oss, og drikker mindre melk. Å trene er med på å bygge skjelettet, så dette er positivt. Styrketrening styrker også korsettmuskulaturen og nakkemuskulaturen og gjør at vi unngår belastningsskader; en annen folkeplage vi ser mye av her i Norge. I det langsiktige perspektivet, vil styrketrening forebygge fall og sykehusinnleggelser blant eldre.

- Men nå er veldig mange på vei til å spore av og bevege seg bort fra det som er sunt, uten at de vet det selv. Dette gjelder mange jenter. Vi har ikke tall på det, men vi ser at dette er en sterk trend, samtidig som at helsekostbransjen tjener seg rike, sier hun.

Kvinneidealet

Mathisen forteller at trenden er resultat av en sakte utvikling som har eskalert de siste fem årene. Tidligere var kvinneidealet frodighet. Ferme kvinner var et tegn på sunnhet og god helse. Men fra 1920–tallet vokste en annen kultur fram. Fritidssyslene ble flere, Hollywood og filmstjernene ble populære og vi fikk en forbrukskultur. Kvinneidealet ble slankere og mer sporty.

- Men på 1960-tallet ble plutselig undervekt et ideal blant kvinner. På 1970-tallet kom slankebølgen og damene på catwalken var tynne. Men samtidig, på 80-tallet og senere, kom også det sunne idealet. Det kom en atletisk bølge, og treningsstudioene ble flere på 90-tallet. Nå skulle også kvinnene være atletiske, sier hun.

På 1990-tallet kom fitnessidretten, og den ble stadig mer akseptert. Idealet om å være slank er der alltid, men parallelt med dette, skal man også være trent.

Hvorfor dette har hatt en kanonutvikling de siste årene, mener Mathisen er på grunn av de sosiale mediene, internett, Facebook, Instagram og alle bloggene.

- Mediene fronter denne trenden voldsomt hardt. Ikke bare livsstilsmagasiner, men dagsavisene viser deg hvordan du skal bli slank og fit. Uansett hvor du ser, er det bilder av trente mennesker, sier Mathisen.

Samtidig kan trenden om å være sterk også være et lite opprør til det å være tynn. Dette blir sett på som sunnere, man trener og ”deffer” og må spise for å kunne trene.

- Problemet er at mange ikke klarer å stoppe, og lar treninga ta overhånd. De gjør ekstreme endringer for å nå sine idealer. De trener relativt mye, men spiser utilstrekkelig, sier hun.

Faresignalene

Men når blir treningen et problem for den enkelte?

- Det kan ta lang tid å innse at man har et problem. Menneskene rundt ser det gjerne tidligere. Faresignalene er at man heller trener enn å delta i det sosiale livet. Kanskje må man ha to økter èn dag hvis man ble forhindret i å trene dagen før. Man sier nei også til sunn mat, fordi man har sine tilmålte gram med i matboksen sin. For den enkelte det gjelder, er ikke dette bra for det sosiale livet. Man går med et konstant nag om at man ikke trener nok, sliter med negative tanker og trener mer i dag fordi de spiste en sjokolade i går, sier Mathisen.

Hun forteller at det skal være motsatt: trening skal være overskudd og glede, og treningen skal kunne tilpasse seg det sosiale livet.

Mathisen forteller også at enkelte opplever såkalte ”crawings” – altså et sug etter mat, og dette suget kan ta overhånd. Det kan føre til at man ikke klarer å stoppe spisingen, som igjen fører til at man må straffe seg selv hvis man ”ryker”.

- Mange som overtrener, føler seg også slitne og trett i beina, det blir tungt å trene. Man risikerer å få skader, betennelser, tretthetsbrudd og muskelavrivninger. For mye trening kan føre til at begge kjønn skiller ut mindre kjønnshormoner, og guttene merker det spesielt på at de får mindre overskudd og sex-lyst.

- Kvinner kan få menstruasjonsforstyrrelser, og det er viktig å huske på at dette er fysiologiske avvik som ikke skal skje, sier Mathisen.

Hun forteller at det følger en rekke negative helseeffekter både kortsiktig og langsiktig.

- Ironisk nok vil en del av disse negative effektene være redusert forbrenning og redusert muskelbyggende evne – noe disse entusiastene normalt er svært opptatt av å maksimere, sier hun.

Ønsker regulering fra myndighetene

Igjen: Å trene er i de fleste tilfellene positivt for kroppen. Men hva gjør man for å motvirke den uheldige trenden - at man ikke klarer å finne den riktige balansen?

- Vi må fokusere på hvor uheldig dette er. Kanskje hjelper det ikke med skremselpropaganda, men det trengs opplysning. Hva skjer når forbrenningen faller? Jo mer ekstremt man trener, jo vanskeligere blir det å holde nivået. Dette blir som å gå i en tung myr. Er disse unge jentene interessert i å få til livsstilen sin, må de se på hva som er lurt å gjøre. Spiser de nok, får de mye mer gevinst av innsatsen sin. Negative langtidseffekter, som økt risiko for hjerte-karsykdommer, økt risiko for benskjørhet, og infertilitet er kanskje for fjern til å skremme, men det er høyst relevante, også i ung alder, om man går for langt, sier hun.

Men så er det de sosiale mediene og bloggene som gjelder. Hvem skal man stole på?

- Ja, skal man stole på bloggeren Berit på 18 år, eller en forsker her på Idrettshøyskolen? Det er lett å velge det første. Problemet er at Berit på 18 ikke nødvendigvis vet hvordan hun skal ta vare på kroppen sin. Det er viktig å vite hvem man henter erfaring og kunnskap fra.

Mathisen mener myndighetene må kunne gå inn og regulere innholdet på disse bloggene. At de som blogger uten å ha kunnskap og bakgrunn for det de skriver, må informere om dette på sidene. Tilsvarende regulering finnes det i dag for markedsføring av produkter på slike blogger.

Hun sier at nyfrelste som begynner å trene, gjerne overdriver og vil at alt skal skje over natta. Konkurransekvinnene i fitness, som er forbildet til mange av jentene, legger ut bilder av seg selv rett før og under konkurranse. Det er disse bildene som vises - året rundt.

- Det er ikke mulig, og langt fra sunt, å holde en så lav fettprosent på kroppen året rundt. Bildene viser derfor ikke hele sannheten, og det er det viktig å få fram, sier hun.