Nyhetsartikkel

Fitnesstrenden - hvor er vi på vei?

Stadig flere unge mennesker kaster seg på trenden: styrketrening og kosthold er in. Fitnessblogger og sosiale medier bygger opp under trenden. Ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat Therese Fostervold Mathisen ser bekymret på utviklingen.

Hopp til innhold

I de fleste tilfellene er trening positivt for kroppen. Men for stadig flere unge jenter går det for langt: treninga tar overhånd og den riktige balansen mellom trening og kosthold forsvinner.

- Man tror det er sunt, for det handler om trening. Men det blir bare en spiseforstyrrelse i forkledning, sier Therese Fostervold Mathisen (bildet). Hun har selv vært fitness-utøver, og skriver i dag doktorgradsavhandling om spiseforstyrrelser.

Therese Fostervold Mathisen

For nå er det sterke muskelkvinner som er in - særlig på blogger, Facebook og Instragram. "Strong is the new skinny"- jentene på bildedelingstjenesten Instagram er blitt voldsomt populære.

Nå holder det ikke bare å være tynn - man skal være sterk også.

- All fysisk aktivitet er supert for hele kroppen. Det er bare positive aspekter ved trening – så lenge man klarer å balansere det, sier Mathisen.

- Det er veldig bra at jenter trener styrke. Muskler gir økt forbrenning, bedre styrke, balanse og selvstendighet, og bedre metabolsk regulering. Norge er i verdenstoppen når det kommer til beinskjørhet blant kvinner. Dessuten slanker vi oss, og drikker mindre melk. Å trene er med på å bygge skjelettet, så dette er positivt. Styrketrening styrker også korsettmuskulaturen og nakkemuskulaturen og gjør at vi unngår belastningsskader; en annen folkeplage vi ser mye av her i Norge. I det langsiktige perspektivet, vil styrketrening forebygge fall og sykehusinnleggelser blant eldre.

- Men nå er veldig mange på vei til å spore av og bevege seg bort fra det som er sunt, uten at de vet det selv. Dette gjelder mange jenter. Vi har ikke tall på det, men vi ser at dette er en sterk trend, samtidig som at helsekostbransjen tjener seg rike, sier hun.

Kvinneidealet

Mathisen forteller at trenden er resultat av en sakte utvikling som har eskalert de siste fem årene. Tidligere var kvinneidealet frodighet. Ferme kvinner var et tegn på sunnhet og god helse. Men fra 1920–tallet vokste en annen kultur fram. Fritidssyslene ble flere, Hollywood og filmstjernene ble populære og vi fikk en forbrukskultur. Kvinneidealet ble slankere og mer sporty.

- Men på 1960-tallet ble plutselig undervekt et ideal blant kvinner. På 1970-tallet kom slankebølgen og damene på catwalken var tynne. Men samtidig, på 80-tallet og senere, kom også det sunne idealet. Det kom en atletisk bølge, og treningsstudioene ble flere på 90-tallet. Nå skulle også kvinnene være atletiske, sier hun.

På 1990-tallet kom fitnessidretten, og den ble stadig mer akseptert. Idealet om å være slank er der alltid, men parallelt med dette, skal man også være trent.

Hvorfor dette har hatt en kanonutvikling de siste årene, mener Mathisen er på grunn av de sosiale mediene, internett, Facebook, Instagram og alle bloggene.

- Mediene fronter denne trenden voldsomt hardt. Ikke bare livsstilsmagasiner, men dagsavisene viser deg hvordan du skal bli slank og fit. Uansett hvor du ser, er det bilder av trente mennesker, sier Mathisen.

Samtidig kan trenden om å være sterk også være et lite opprør til det å være tynn. Dette blir sett på som sunnere, man trener og ”deffer” og må spise for å kunne trene.

- Problemet er at mange ikke klarer å stoppe, og lar treninga ta overhånd. De gjør ekstreme endringer for å nå sine idealer. De trener relativt mye, men spiser utilstrekkelig, sier hun.