Nyhetsartikkel

- Folk vet for lite om prostatakreft

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn. Over 4000 nordmenn får diagnosen hvert år. Nhi.no har intervjuet overlege Peder Gjengstø om prostatakreft.

Det finnes to typer kreft i prostatakjertelen. Den ene er aggressiv og farlig, mens den andre er mindre farlig og utvikler seg langsomt. I dag diagnostiseres prostatakreft etter måling av prostata spesifikt antigen (PSA) og vevsprøver (biopsi) fra prostatakjertelen.

Menn og kreft

Kreftforeningens opplysningskampanje, "Menn og kreft" fra 2008, var spesielt rettet mot friske og raske menn over 40 år. Formålet med kampanjen var å få menn til sjekke seg selv for kreft. Et av mottoene for kampanjen var "Jo tidligere man oppdager det, jo større er sjansen for at man kan gjøre noe med det". Men for prostatakreft er bildet mer nyansert.

- Det er riktig at jo tidligere man oppdager aggressiv prostatakreft, jo bedre er det. På en annen side er det sannsynligvis ikke riktig når det gjelder langsomt voksende eller ikke-aggressiv prostatakreft, sier Peder Gjengstø, som er spesialist i generell kirurgi og urologi.

Nylig skrev han en doktorgradsavhandling om diagnostikk av prostatakreft. En av konklusjonene var at det ikke fantes gode nok metoder for å påvise tidlig prostatakreft. Til daglig arbeider Gjengstø som overlege på Haukeland Universitetssykehus.

Peder Gjengstø (foto)
Peder Gjengstø (foto)

- Folk bør få vite at mange med prostatakreft har en svært langsomtvoksende sykdom som ikke vil gi symptomer og heller ikke vil ta livet av dem.

Les også: Å leve med prostatakreft

Stort dilemma

Et av problemene Gjengstø opplever som lege, er at det svært ofte ikke er mulig å si hvordan det vil gå med pasienten når diagnosen er stilt. PSA-testen skiller ikke mellom aggressiv og ikke-aggressiv prostatakreft.

- For å være på den trygge siden vil pasienten og legen derfor ofte velge å behandle som om det var aggressiv prostatakreft. Det betyr at pasienter med langsomtvoksende prostatakreft får en omfattende behandling som de kanskje ikke trenger, forteller Gjengstø til Nhi.no.

Hormon- og strålebehandling eller kirurgisk fjerning av prostata kan blant annet føre til kronisk diaré, impotens og inkontinens (urinlekkasje) hos pasienten. Kreftbehandlingen kan dermed redusere livskvaliteten betraktelig uten nødvendigvis å forlenge pasientens liv.

- Hvis man påviser en forhøyet PSA-verdi, må man forsøke å gi pasienten kunnskaper om hva det kan bety. Pasienten må også informeres om de forskjellige valgene han kan bli stilt overfor ved videre diagnostikk og behandling.

Les også: Forebyggende råd mot prostatakreft

Hva betyr forhøyet PSA?

PSA er et stoff som normalt utskilles fra prostatakjertelen i små mengder, og som kan gjenfinnes i blod. PSA er ingen kreftprøve, men en forhøyet PSA-verdi kan si noe om forandringer i kjertelen.

- Jo høyere PSA-verdi, jo sikrere er det at pasienten har prostatakreft, opplyser Peder Gjengstø.

PSA øker både ved godartet og ondartet vekst av prostata, og ved betennelse i prostata. Dagens kunnskap viser at PSA-testen er usikker. To tredjedeler med forhøyet PSA-verdi, har for eksempel ikke prostatakreft.

- En vevsprøve kan fortelle oss en del om prognosen til pasienten, sier han.

Les også: PSA - skal du teste deg?

Vevsprøve forteller heller ikke hele sannheten

Gjengstø forklarer at hvis kreftvevet avviker mye fra normalt prostatavev, er det lavt differensiert. Det er synonymt med aggressiv prostatakreft og bør behandles raskt og effektivt. Men de fleste som får påvist prostatakreft i dag har en høyt eller middels differensiert prostatakreft. Det kan bety tre ting:

  1. Pasienten har ikke-aggressiv prostatakreft, som verken gir symptomer eller tar livet av han.

  2. Vevsprøvene er ikke representative. Pasienten kan ha aggressiv kreft, men prøvenålen har ikke truffet disse områdene på prostatakjertelen.

  3. Pasienten har ikke-aggressiv prostatakreft, men kan likevel utvikle aggressiv prostatakreft senere.

Når bør du oppsøke lege?

Når du blir eldre, vokser prostatakjertelen. Den naturlige forstørrelsen kan føre til tregere vannlating og hyppige dobesøk om natten.

- Menn som mener de opplever plager med vannlatingen bør kontakte legen for utredning og eventuell behandling. Synlig blod i urinen skal også utredes.

Dersom du har to eller flere førstegradsslektninger (far eller bror) som har fått påvist prostatakreft i ung alder, anbefaler overlege Peder Gjengstø at du kontrollerer din PSA når du er 40-50 år.

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn. Nordmenn og svarte amerikanere ligger på verdenstoppen når det kommer til prostatakreftdødelighet. Ifølge Kreftregisteret fikk omlag 4400 menn i Norge diagnosen i 2007. Hvert år dør 1000 nordmenn av kreft i prostatakjertelen.

Vet folk generelt for lite om prostatakreft?

- Ja, folk, fastleger og urologer vet for lite om prostatakreft. Det er fordi vi mangler avgjørende kunnskaper om sykdommen. Forskningen har rett og slett ikke kommet lenger, sier Peder Gjengstø til Nhi.no.

Les også: Kreftsjekken for menn

Vil du vite mer?