Fordeler og ulemper med legetime på video

I mars 2023 ble en studie som handlet om norske fastlegers erfaringer med videokonsultasjoner (legetimer på video) publisert i tidsskriftet Journal of Medical Internet Research¹. Målet med studien var å se på fordeler og ulemper med legetimer som foregår via video, og hvordan dette påvirker arbeidshverdagen til legene.

Studien ble gjort i de første ukene samfunnet ble nedstengt under Covid-19 pandemien. Mange leger ble da kastet ut i en ny hverdag der legetimer uten fysisk oppmøte ble brukt for alle mulige problemstillinger.

Forskningen er en del av et større forskningsprosjekt om e-konsultasjoner med fastlegen. I e-konsultasjoner inngår legetimer på video, telefon og tekst/meldinger.

– Vi er nå midt inne i et digitalt skifte i medisinen. Det er ingen vei tilbake. Noen kaller det et paradigmeskifte, sier Børge Lønnebakke Norberg. Han er førsteforfatter av den aktuelle studien, fastlege i Trondheim, forsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) og lektor ved NTNU. Disse institusjonene er nå en del av et større forskningsprosjekt om e-konsultasjoner med fastlegen. I e-konsultasjoner inngår legetimer på video, telefon og tekstkonsultasjoner.

Bruk av video under pandemien

Like før pandemien startet var Lønnebakke Norberg og kollegaene klare til å starte en studie om pasienters bruk av smartklokker. Den skulle sendes ut til alle landets fastleger. Så slo pandemien til. Forskerne ble da enige om at legers bruk og erfaringer med videokonsultasjoner var et mer spennende og aktuelt forskningsområde. 

– Det var et stort behov for å dokumentere ulike sider ved videokonsultasjoner. Vi klarte i løpet av få dager å sende ut en e-post med invitasjon til studien til så og si alle allmennleger i Norge, sier Lønnebakke Norberg.

Hele 26 prosent av legene svarte på spørreundersøkelsen. Svarene viste at 63 prosent brukte digitale konsultasjoner, altså timer på video, telefon eller i tekstform. Tallene tyder på at omtrent en av tre av disse var video.

Kortere og enklere

Blant de viktigste funnene i studien var at timer på video ble både kortere og enklere enn de var ved fysisk oppmøte. Legene opplevde at timer på video og telefon var mer effektive, og at arbeidsdagen endret seg. Legene kunne styre arbeidsdagen bedre, men opplevde paradoksalt nok mer kveldsarbeid.

– Den virkelig negative siden var at timer på video ga mindre mulighet til å gå i dybden på ulike tema. Legene ble redde for å overse potensielt alvorlig sykdom, sier Lønnebakke Norberg.

I dag har mange fastleger tatt pause eller redusert bruken av videokonsultasjoner.

Lønnebakke Norberg anslår at en til to prosent av alle legetimer nå foregår på video.

– Mange bruker heller telefon. Det gir mange av de samme fordelene som video, men går enda fortere på grunn av enklere logistikk, sier han.

Han tror at bruken av videokonsultasjoner vil øke igjen når de ulike pasientjournalene kommer med en helintegrert videotjeneste, der pasienten til enhver tid vil være bare "ett klikk unna". Da vil tjenesten bli langt enklere å bruke.

Bedre kontakt med sårbare grupper

Legene som deltok i studien, oppga at de fikk bedre kontakt med visse typer sårbare pasientgrupper gjennom timer på video. Dette var pasienter med depresjon, angst, eller grupper som av andre grunner ikke våget å oppsøke lege til vanlig time.

– Det opplevde mange leger som veldig nyttig. Enkelte mener at de fikk reddet folk fra selvmordsforsøk gjennom slike timer, sier han.

For andre grupper var mangel på digital kompetanse en barriere. Endel eldre pasienter og pasienter med for eksempel utviklingshemming, kunne miste muligheten til konsultasjon dersom tilbudet de fikk var time på video.

– Legene frykter at de som har mest behov for legehjelp, kan få dårligere helsetjeneste, mens de som er digitalt kompetente og ressurssterke, får et bedre tilbud, sier Lønnebakke Norberg.

Best egnet til informasjon og oppfølging

Forskerne bak studien er allerede i gang med en ny studie, der de ser på hvordan de kan velge ut hva som er best egnet til timer for tekstkonsultasjoner, telefon og video. Dette pågår gjennom et digitalt kurs som de oppfordrer norske allmennleger til å melde seg på (skilnet.no).

Lønnebakke Norberg forklarer at man i et vanlig pasientforløp ser for seg at pasienten først drar til legen og forteller sykehistorien. Etterpå følger en time med kliniske undersøkelser, deriblant blodprøver. Deretter kan de bli henvist videre til MR eller røntgen, før de noen ganger blir henvist til spesialist. Til sist må de kanskje tilbake til fastlegen for å få en forklaring og videre oppfølging.

– Da passer en videokonsultasjon til å ta opp sykehistorien. Den passer dårlig når man skal gjøre kliniske undersøkelser, selv om noen tester er mulig å ta om legen forklarer godt. Men ved oppfølgingssamtaler kan video igjen passe godt, sier han.

Fornøyde med svar på tekst

Men hvordan opplever pasientene å få legetime på video?

– Det så vi ikke på i denne studien, men Eli Kristiansen, en forsker jeg jobber sammen med i Tromsø, har sett på tekstkonsultasjoner. Der var pasientene kjempefornøyde. Å få svar på tekst gjør det enklere for begge parter. Folk er jo opptatt og har et liv, sier Lønnebakke Norberg.

Mange leger foretrekker å bruke telefon til e-konsultasjoner fremfor video. Hvor viktig er det å se pasienten?

– Det er en stor fordel å ha muligheten til en visuell vurdering av allmenntilstanden. Hvis man skal vurdere alvorlighetsgrad, er video overlegent mye bedre enn telefon. I tilfeller der pasienter bor langt unna sykehus, kan legen snakke med pasienten på video og gjøre en vurdering av alvorlighetsgraden. Ved slike vurderinger som er gjort ved legevakt, fant man at videotimer er mye bedre enn telefontimer, sier Lønnebakke Norberg.

Trenger ikke å stirre på pasienten

Mange leger foretrekker å snakke med pasienten på telefon. Da kan man slappe av mens man snakker. Kanskje vandre litt rundt på kontoret, eller hente seg en kopp kaffe. Noen føler at man må stirre inn i øynene på pasienten hele tiden, når man er på video.

– Men mange leger synes det er fint å bruke video for de har lært en ny måte å bruke video på. Litt sånn som ungdommer gjør. Ungdommer filmer litt rundt i rommet og ser gjerne på andre ting selv også. De legene som har skjønt at de ikke behøver å stirre på pasienten hele tiden, men kan skrive litt og hente en kaffe, synes det er kjempeeffektivt. Videolegene får tid til å hvile seg, selv om kamera står på, sier Lønnebakke Norberg.

Pasienter som har vent seg til denne nye måten å kommunisere på, liker også at legen ikke stirrer på dem hele tiden.

Viktig å finne ut av

– Det digitale skiftet i medisinen innebærer mange nye muligheter. Men når skal telefon eller video brukes fremfor en vanlig legetime med oppmøte? Når er det trygt? Iblant skjer jo utilsiktede hendelser, og kvaliteten i tjenesten er noe som opptar norske fastleger. Det er derfor ekstra viktig å finne ut av dette, slik at fremtidens bruk blir trygg og effektiv, sier Lønnebakke Norberg.

Legene som er spurt i de aktuelle studiene, tror at 20 til 30 prosent av legetimene vil være digitale om noen år. 

– Vi er ikke langt unna det målet, men rent faglig vil man nok øke kvaliteten i tjenesten som helhet, om en del telefoner blir erstattet med video. Men vi tror at en betydelig andel av timene vil foregår på tekst, telefon eller video i fremtidens fastlegeordning.

– Vil det frigi mer tid for legene?

– Man skulle tro det. Det går fortere og er mer effektivt. Men mange leger spør seg om terskelen for å kontakte legen blir lavere. Om det blir så lettvint at man kanskje tar kontakt om problemer som tidligere ikke har nådd legekontoret. Dette kan gå på bekostning av de som er alvorlig syke og ikke når frem. Da blir det ikke bedre, sier han.

Kan miste småpraten

En annen ulempe med videokonsultasjoner er at legene frykter at den effektive kommunikasjonsformen gjør det vanskeligere å danne et tillitsforhold mellom lege og pasient. Det blir rett og slett mindre tid til småprat. Og småprat er viktig.

– Dersom man starter timen med å spørre litt om interesser man vet at pasienten har, avslører pasienten mer viktig informasjon senere i timen. Man får igjen for "innsatsen". På telefon og video er man mer rett på sak. Det pasienten egentlig vil fortelle eller er redd for, blir kanskje aldri fortalt om ikke legen er klar over dette fenomenet, og tar høyde for det under digitale konsultasjoner, sier Lønnebakke Norberg.