Foreldres BMI har stor innvirkning på barnas vekt i tenårene

Hvordan påvirker mors og fars vekt, livsstil og genetikk vekta til sine tenåringsbarn?

Dette har Marit Næss ved HUNT forskningssenter undersøkt i sitt doktorgradsarbeid. Næss disputerte i april 2019.

Foreldrenes betydning

Overvekt er en stor helseutfordring både i Norge og i mange andre land.

Vi vet fra tidligere studier at overvekt i barndommen øker risikoen for overvekt i voksen alder. Og at overvekt og fedme er nært knyttet til utvikling av ulike sykdommer - som diabetes type 2, ulike hjerte- og karlidelser og enkelte kreftformer.

Næss har ønsket å få mer kunnskap om foreldrenes betydning for barnas vekt i tenårene. Hun har derfor undersøkt hva foreldrenes egen vekt og hva endring av foreldrenes vekt og fysisk aktivitet under barnas oppvekst har hatt å bety for barnas BMI. Hun har også undersøkt betydningen av foreldrenes genetiske disposisjon for fedme.

Til dette har Næss brukt data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT): hun har inkludert ungdommer som deltok i Ung-HUNT1, 2 eller 3 (1995–97, 2000–01, 2006–08), og sammenlignet dette med data fra deres foreldre som deltok i HUNT2 (1995–97) og HUNT3 (2006–08).

9000 ungdommer deltok i Ung-HUNT1.

Dataene om ungdom og foreldre ble koblet i etterkant.
- Å få økt kunnskap om foreldrenes betydning for barnas vekt i tenårene er viktig for å se sammenhengene og for å vite hvor man skal sette inn intervensjonene, sier Næss.

Familieprosjekt

Funnene til Næss er samlet i tre artikler. Den første ble publisert i det medisinske tidsskriftet PLOS one i 2016.
I denne studien undersøkte hun foreldrenes BMI og midjemål og sammenlignet med barnas BMI og midjemål i ungdomstida.

- Hvis begge foreldrene var overvektige, hang dette sterkt sammen med egne barns overvekt: Denne sammenhengen var dobbel så sterk sammenlignet med i familier der kun én av foreldrene var overvektige. Sammenhengen var like sterk for gutter og jenter, forteller Næss.

Betydningen foreldres overvekt har på barna var omtrent den samme ved Ung- HUNT1 og Ung-HUNT3.

- Jeg så det samme i forhold til midjemål: Hvis begge foreldrene har et midjemål over det som er anbefalt, er sannsynligheten større for at ungdommene deres har det samme, sier hun.
- Jeg konkluderer med at det blir viktig at forebyggings ses på i et familieperspektiv: Hele familien må inkluderes når overvekt skal forebygges, sier Næss.

Livsstilsending hos mor

I den andre artikkelen undersøkte Næss hvor mye barnas vekt ble påvirket av foreldrenes livsstil. Hva skjer med ungdommene når det skjer en endring i vekt hos foreldrene i løpet av den perioden man går fra å være småbarnsforeldre til å ha ungdommer i huset? Denne studien ble publisert i BMJ Open i 2018.

- Den sterkeste sammenhengen fant vi om mor reduserte sin vekt med 2-6 kilo, da hadde barna en lavere BMI i tenårene enn gjennomsnittet. Vi fant ikke en slik sammenheng om mor hadde gått ned mye i vekt. En stor vektnedgang kan skyldes andre ting enn livsstilsendringer, så dette var ikke overraskende, sier Næss.

Næss fant ingen betydelig sammenheng om far gikk ned i vekt.

Hvis mor reduserte aktivitetsnivået sitt fra den tiden hun hadde små barn til de ble tenåringer, hadde dette en negativ innvirkning på ungdommenes vekt.

- Hva er årsaken til at mor påvirker mest?

- Det kan være at det er mor som har størst innflytelse på matvanene i hjemmet. Selv om far er med på å tilberede maten, er det kanskje mor som har hovedansvaret for hva som finnes i skapene? Mange kvinner er gjerne opptatte av hva de spiser, for ikke å øke vekten. Kanskje tilpasser de da kostholdet for sin egen del, noe som også resten av familien nyter godt av. Det å gå ned 2-6 kilo viser at man tenker på livsstil, og det kan involvere resten av familien, forklarer Næss.

Dataene til Næss viser at barn av foreldre med lav utdanning i gjennomsnitt har en høyere BMI enn barn med høyt utdannede foreldre. Dette er ikke noe nytt.

- Denne studien viste at i familier med lavt utdannede foreldre var det også slik at om mor gikk litt ned i vekt, hadde det betydning for barna. Om denne vektnedgangen er et resultat av en bevisst holdning mor har, drar altså barna nytte av dette uavhengig av mors utdanning. Det var fint å se, sier Næss.

Genetisk disponert?

I den tredje artikkelen så Næss på foreldrenes genetiske disposisjon for overvekt og fedme - og hvordan dette påvirket barnas vekt.

Hun fant en sammenheng mellom foreldrenes genetiske fedmerisiko (ved bruk av genetisk risikoskår, GRS) og barnas BMI i ungdomstiden. Økt genetisk predisposisjon ga høyere BMI.
Forskningen til Næss viser altså at både genetikken og miljøet barna vokser opp i er avgjørende for vekta i tenårene.

- Vi vet at arv og miljø spiller sammen og at uttrykket av genene blir et resultat av miljøet vi befinner oss i. Det er jo ikke slik at arvestoffet vårt har endret seg - likevel har antall overvektige økt enormt. Det skyldes nok i stor grad at livsstilen vår har endret seg, sier hun.

- De som hadde gener for å "holde på maten" for hundre år siden, var overleverne. De klarte å ta til seg nok næring. Nå kan folk med de samme genene få næring hele tiden. Egenskapen til å lagre næring, gir da økt overvekt, forklarer Næss.

Levevaner avgjørende

Stadig flere studier peker mot at det er måten vi lever på som er avgjørende i forebyggingsarbeidet mot overvekt.

- Det blir lagt veldig til rette for at de som har gener til å legge på seg, kan gjøre nettopp det. Det er lettvint for barn på skolen å gå på butikken for å kjøpe seg hveteboller i stedet for å spise en sunn matpakke. Sunn mat koster ofte mer enn usunn mat, sier Næss.

- En kan ikke sette opp regler som kun skal gjelde for ungdommene. De valgene ungdommene tar, er veldig preget av det miljøet de vokser opp i. Og utgangspunktet for motivasjon og adferd har du med deg fra der du vokser opp, sier hun.

Skal det skje en endring, bør hele familien med.