Nyhetsartikkel

Genmodifisert mat i Norge

Foreløpig har vi ingen genmodifiserte planter eller matvarer med genmodifiserte ingredienser i Norge. I USA har omtrent 80 prosent av alle ferdigmatprodukter genmodifiserte ingredienser. Hvorfor er det så store forskjeller? Vi har spurt fungerende direktør Audrun Utskarpen i Bioteknologirådet.

Soyabønner. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Per i dag finnes det ingen genmodifiserte mat- eller fôrprodukter som er godkjent for bruk i Norge.

- Det er ikke et generelt forbud mot genmodifiserte organismer (GMO), men produktene må godkjennes av norske myndigheter før de kan brukes eller selges i Norge, sier Audrun Utskarpen som er fungerende direktør i Bioteknologirådet. Bioteknologirådet er et frittstående rådgivende organ som er oppnevnt av regjeringen, og som er høringsinstans for norske myndigheter i saker som omhandler moderne bioteknologi.

Regjeringen tar endelige avgjørelser

Audrun Utskarpen, fungerende direktør i Bioteknologirådet.

Ingen har til nå søkt direkte til norske myndigheter om å få godkjent et GMO-produkt på det norske markedet. Men på grunn av EØS-avtalen får Norge en del søknader via EU. Dersom et produkt blir godkjent i EU, er det fortsatt forbudt i Norge helt til myndighetene har gjort sin vurdering og tillatt produktet. Så langt har altså ikke det skjedd når det gjelder mat og fôr, men det er lov til å importere snittblomster av noen genmodifiserte nelliker med blåfarge. Vurdering av et GMO-produkt er en omstendelig prosess.

- Dette er en prosess hvor flere instanser skal uttale seg. Først må det søkes til EU, deretter blir det en høringsprosess i alle de berørte landene. I høringsrunden sendes det også spørsmål til søkeren. Miljødirektoratet koordinerer høringsprosessen i Norge. Alle som vil, kan si sin mening, men noen organer har en fast rolle i prosessen. Det er Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Mattilsynet og Bioteknologirådet i tillegg til Miljødirektoratet. For at et GMO-produkt skal bli godkjent for bruk i Norge, må det ikke være fare for helse- og miljømessige skadevirkninger, og det skal også legges vekt på om produktet er samfunnsnyttig, bærekraftig og etisk forsvarlig. Hvis en søknad blir godkjent i EU, setter norske myndigheter i gang en sluttvurdering der de samme organene er involvert. Til slutt skal Miljødirektoratet lage en anbefaling til Klima- og miljødepartementet basert på tilbakemeldingene fra de ulike faginstansene og sine egne vurderinger. Regjeringen tar den endelige avgjørelsen, sier Utskarpen.

I en slik prosess skilles det også mellom levende og dødt materiale. Er det frø som kan spire, kommer genteknologiloven inn i bildet. Er det noe som ikke kan spire - for eksempel olje fra raps eller soya, er det matloven som gjelder, og da må man søke Mattilsynet om tillatelse til import og bruk.

- Hvor lang tid tar en slik prosess?

- Det kan ta litt tid. Det står ingenting i genteknologiloven om hvor lang tid man kan bruke på en slik vurdering. Ettersom det var uenighet i den forrige regjeringen, tok det lang tid. Det er også jobbet med å utvikle mer fullstendige kriterier i slike prosesser. Den forrige regjeringen brukte fem år på noen søknader uten å komme til en konklusjon. Den nye regjeringen har lovet en raskere avklaring. Vi får se om de greier det, sier Utskarpen.