Nyhetsartikkel

Genmodifisert mat i Norge

Foreløpig har vi ingen genmodifiserte planter eller matvarer med genmodifiserte ingredienser i Norge. I USA har omtrent 80 prosent av alle ferdigmatprodukter genmodifiserte ingredienser. Hvorfor er det så store forskjeller? Vi har spurt fungerende direktør Audrun Utskarpen i Bioteknologirådet.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Masse potensiale

- Hvilke fordeler gir GMO?

- Det har masse potensiale til fordeler, men foreløpig har man kanskje ikke fått realisert så mange av disse som man håpet. I dag er det i hovedsak to typer GMO-planter. Det er planter som er resistente mot sprøytemidler, og planter som produserer sin egen insektgift. Stadig flere planter har begge disse egenskapene. Dette er omstridte produkter fordi de kan innebære en økt miljørisiko. Det finnes firma som jobber med å produsere omega-3 i planter, og det finnes firma som jobber med å gjøre planter resistente mot visse sykdommer. Dette vil kunne vært nyttige egenskaper. Den gylne risen som skal produsere betakaroten som kan omdannes til vitamin A, blir ofte nevnt. I tillegg blir det gjort forsøk med GMO som skal tåle mer tørke, kulde eller et tøffere klima. Så langt har det vist seg at tradisjonelle metoder med krysning fungerer bedre for slike egenskaper. I tillegg får vi stadig mer kunnskap om sammenhenger mellom plantenes gener og egenskaper, noe som er utnyttes til å velge ut de beste plantene underveis i foredlingsprosessen, såkalt markørassistert seleksjon. I Mexico har de hatt et langvarig prosjekt der de har jobbet med å fremstille tørketolerant mais for land i Afrika sør for Sahara. De har hatt både et GMO-prosjekt og et krysningsprosjekt. Ved hjelp av vanlig krysning fikk de frem 200 sorter som allerede er tatt i bruk i mange afrikanske land. Med genmodifisering fikk de ikke fremstilt en eneste vellykket plante. Det sier noe om hva som er mest effektivt, sier Utskarpen.

Forrige side Neste side