Nyhetsartikkel

Genmodifisert mat i Norge

Foreløpig har vi ingen genmodifiserte planter eller matvarer med genmodifiserte ingredienser i Norge. I USA har omtrent 80 prosent av alle ferdigmatprodukter genmodifiserte ingredienser. Hvorfor er det så store forskjeller? Vi har spurt fungerende direktør Audrun Utskarpen i Bioteknologirådet.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Antibiotikaresistens og GMO

Raps. Foto: Colourbox
Raps. Foto: Colourbox

- I flere artikler advares det mot antibiotikaresistens ved bruk av GMO. Hvorfor er det en risiko?

- En del genmodifiserte planter inneholder et gen for antibiotikaresistens. Etter genmodifiseringen blir plantecellene dyrket i en skål med antibiotika for å avgjøre hvilke celler som er genmodifisert. De plantecellene som ikke er genmodifisert, dør. De som er genmodifisert, overlever og blir med videre i prosessen. Det genet har ingen funksjon i planten videre. Etterhvert har man funnet andre metoder for å avgjøre om genmodifiseringen er vellykket, likevel dyrkes det fortsatt en del GMO med gener for antibiotikaresistens. Frykten er at disse genene skal overføres til bakterier som forårsaker sykdom, og at disse bakteriene via matinntak kommer over i tarmen. Det kan føre til at vi ikke lenger kan behandle visse sykdommer med antibiotika. Det er ikke vist at dette har skjedd enda, men selv om sannsynligheten regnes som liten, vil det få store konsekvenser om det skjer. Spørsmålet er om vi er villige til å ta en slik risiko. Antibiotikaresistens er et globalt problem, og selv om hovedårsaken er overforbruk av antibiotika innen helsetjenesten og i husdyrhold, er det viktig å hindre at resistensgener sprer seg i miljøet, sier Utskarpen.

Så langt har GMO vist seg å være mest nyttig for produsentene - de som selger genmodifiserte planter.

- For bønder som bruker frøene, har det også vært nyttig. Men på lang sikt har problemer med resistensutvikling gjort at mange av fordelene er borte. For forbrukerne er det enda ikke så nyttig. Da ville det vært mer nyttig dersom vi fikk mat med endret næringsinnhold og vitaminer. Et annet viktig element er at mye av dokumentasjonen og forskningsresultatene er fremskaffet av produsentene. Det er et problem. Det er også et problem at uavhengige forskere har vanskeligheter med å få tak i materiale til forskning. I USA må bønder undertegne på at de ikke skal levere ut materiale til bruk for forskning. Dette er veldig ødeleggende for den frie forskningen, og det gjør også noe med folks tillit til systemet, sier Utskarpen.

Forrige side Neste side