Nyhetsartikkel

Genmodifisert mat i Norge

Foreløpig har vi ingen genmodifiserte planter eller matvarer med genmodifiserte ingredienser i Norge. I USA har omtrent 80 prosent av alle ferdigmatprodukter genmodifiserte ingredienser. Hvorfor er det så store forskjeller? Vi har spurt fungerende direktør Audrun Utskarpen i Bioteknologirådet.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Ebolamedisin i tobakksplante

- Finnes det genmodifiserte planter som er utviklet til medisinsk bruk?

- Ifjor hadde Bioteknologirådet besøk av den amerikanske forskeren Charles Arntzen, som hadde utviklet en ebolamedisin som ble dyrket frem i en tobakksplante. De har fått planten til å produsere proteiner som kan brukes i medisin. Fordelen med å ha medisiner eller vaksiner i planter, er at det er lettere å opp- og nedskalere produksjonen. For å få riktig dose må enten medisinen utvinnes fra planten eller planten tørkes og proteininnholdet måles. For noen år siden var det også snakk om å lage vaksiner i banan, men det ville være vanskelig å holde disse bananene adskilt fra vanlige bananer, og du kan ikke la folk spise mat med vaksine uten av de vet det, sier Utskarpen.

Tidligere ble det skrevet endel om at GMO skulle gi billigere mat, og at det også kunne være til nytte i fattige land. Nå skriver Bioteknologirådet på sine nettsider at GMO så langt ikke har vært til noen nytte for å bekjempe sult og bidra til bedre matforsyning i u-land. Hvorfor ikke?

- Det de produserer av genmodifiserte planter i dag, går stort sett til eksport, og det meste brukes til dyrefôr. Det er til nå ikke laget GMO-er som gir større avlinger. Det har vært snakk om planter som skulle tilpasses klimaet bedre, men foreløpig har ikke GMO gitt resultater her. Den gylne risen har det vært snakk om i mange år. Oppfinnerne hevder at millioner av barn har dødd fordi motstand mot GMO har hindret risen med ekstra betakaroten i å komme på markedet. Men årsaken er først og fremst at det har vært mange tekniske problemer. Først ga risen for lite betakaroten. Deretter måtte de bytte til den typen ris som er mest brukt i Sørøst-Asia. Så måtte de påvise at den faktisk produserer ekstra betakaroten. Risen må også krysses med lokale sorter i de enkelte landene. Den er fortsatt ikke på markedet fordi den ikke vokser så bra som de lokale rissortene, så det er en lang prosess, sier Utskarpen.

Forrige side Neste side