Nyhetsartikkel

Helsefarer ved luftforurensning

Luftforurensning kan forverre sykdom, og det forkorter livet til millioner av mennesker hvert år. Men hvem dør av luftforurensning, og hvilke nivå av luftforurensning har vi i Norge? NHI.no har spurt professor og seniorforsker Marit Låg ved Folkehelseinstituttets avdeling for Luftforurensning og støy.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Svevestøv

Den typen svevestøv som vi ofte relaterer sykdommer til, kalles PM 2.5. Dette er ørsmå partikler i lufta som reduserer sikten og fører til at luften virker disig ved høye nivå. Størrelsen på partiklene (så små at flere tusen kan få plass på et så lite område som et punktum) gjør det mulig for dem å fraktes/komme dypt ned i luftveiene og slik nå lungene. Korttidseffektene kan øke øye, nese, hals- og lungeinfeksjoner, hosting, nysing, og føre til at du blir snørrete og kortpustet.

Svevestøv kommer i hovedsak fra biler, lastebiler, busser og andre transportmidler som medfører brenning av drivstoff. Det kan også komme fra skog- og gressbranner, eller fra reaksjoner fra gass fra kraftverk. Innendørs kan også svevestøv dannes fra blant annet røyking, tente stearinlys og vedfyring.

Svevestøv er dog ikke den eneste formen for luftforurensning som påvirker helsa.

- Svevestøv, eller PM2.5 er den fraksjonen av svevestøv vi ofte relaterer sykdommer til. Her er dose- responskurven lineær. Ozon er også en av de komponentene som vi tenker påvirkes av klimaet. Sol og høyere temperaturer gjør at det dannes mer ozon. Det er også funnet sammenhenger mellom komponenter som ozon og nitrogendioksid og helseeffekter som sykdom og død. Men svevestøv viser best dokumenterte helseeffekter ved lave konsentrasjoner, både i befolkningsstudier og i eksperimentelle studier, sier Låg.

Les også: Helse- og naturforskere bør samarbeide mer

Forrige side Neste side