Nyhetsartikkel

Helsefarer ved luftforurensning

Luftforurensning kan forverre sykdom, og det forkorter livet til millioner av mennesker hvert år. Men hvem dør av luftforurensning, og hvilke nivå av luftforurensning har vi i Norge? NHI.no har spurt professor og seniorforsker Marit Låg ved Folkehelseinstituttets avdeling for Luftforurensning og støy.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

I en rapport fra mars 2014 skriver Verdens Helseorganisasjon at det i 2012 døde omtrent syv millioner mennesker av luftforurensning. Disse funnene viser at luftforurensning nå er verdens største enkeltstående miljø-helserisiko. Det viser også at vi ved å redusere luftforurensning kan spare millioner av liv.

Les også: Klimaendringer vil gi større helseproblemer enn tobakk

- Klimaendringer i Norge vil påvirke luftveissykdommer marginalt. Det kan være en problemstilling i forhold til pollen. Et varmere klima vil gi høyere nivå av pollen over lenger tid, og pollen fra flere forskjellige arter, slik at pollenallergikere kan få det verre, sier Låg.

Varmere somre og mer svevestøv gir flere dødsfall

Marit Lg, professor og seniorforsker ved Folkehelseinstituttets avdeling for Luftforurensning og sty.
Marit Lg, professor og seniorforsker ved Folkehelseinstituttets avdeling for Luftforurensning og sty.

Ifølge Verdens Helseorganisasjon døde 7 millioner mennesker av luftforurensning i 2012. Dette inkluderer både innendørs og utendørs luftforurensning1.

- Hvis du har luftveissykdommer som astma og kols, forverres sykdommen ved luftforurensning. Noen kan bli så dårlige av det at de dør. Dette gjelder også ved hjerte- og karsykdommer. Det vil si de som har hatt hjerteinfarkt eller en eller annen form for åreforkalkning (aterosklerose), sier Låg.

Den typen forurensning som er best dokumentert i forhold til sykdom, forverring av sykdom og død, er svevestøv.

- For de som er hjertesyke kan også temperaturøkninger forverre tilstanden ytterligere. Dersom vi får flere episoder med somrer med svært høy varme, og samtidig relativt høye nivå av svevestøv, vil dette føre til at flere blir syke og dør, sier Låg.

Svevestøv

Den typen svevestøv som vi ofte relaterer sykdommer til, kalles PM 2.5. Dette er ørsmå partikler i lufta som reduserer sikten og fører til at luften virker disig ved høye nivå. Størrelsen på partiklene (så små at flere tusen kan få plass på et så lite område som et punktum) gjør det mulig for dem å fraktes/komme dypt ned i luftveiene og slik nå lungene. Korttidseffektene kan øke øye, nese, hals- og lungeinfeksjoner, hosting, nysing, og føre til at du blir snørrete og kortpustet.

Svevestøv kommer i hovedsak fra biler, lastebiler, busser og andre transportmidler som medfører brenning av drivstoff. Det kan også komme fra skog- og gressbranner, eller fra reaksjoner fra gass fra kraftverk. Innendørs kan også svevestøv dannes fra blant annet røyking, tente stearinlys og vedfyring.

Svevestøv er dog ikke den eneste formen for luftforurensning som påvirker helsa.

- Svevestøv, eller PM2.5 er den fraksjonen av svevestøv vi ofte relaterer sykdommer til. Her er dose- responskurven lineær. Ozon er også en av de komponentene som vi tenker påvirkes av klimaet. Sol og høyere temperaturer gjør at det dannes mer ozon. Det er også funnet sammenhenger mellom komponenter som ozon og nitrogendioksid og helseeffekter som sykdom og død. Men svevestøv viser best dokumenterte helseeffekter ved lave konsentrasjoner, både i befolkningsstudier og i eksperimentelle studier, sier Låg.

Les også: Helse- og naturforskere bør samarbeide mer

Økt barnedødelighet og mer autisme

Pasientgruppene man er mest bekymret for i forhold til luftforurensning, er særlig kolspasienter, personer med astma, personer som har en form for åreforkalkning (fortetning av blodårene), personer som har hatt hjerteinfarkt og andre hjertesykdommer.

- I studier er det også vist effekter hos barn. De som er utsatt for mye luftforurensning, får lettere luftveisinfeksjoner, og de kan få lavere fødselsvekt, samt redusert lungefunksjonsutvikling ved langvarig eksponering. Det knyttes også mot økt barnedødelighet, sier Låg.

Nyere studier antyder at luftforurensning i tillegg kan ha innvirkning på andre typer sykdommer.

- Det viser seg at det også har effekt på sentralnervesystemet. Et helseutfall som er vist i flere studier, er autisme hos barn. Ved luftforurensning og angst er det også funnet en sammenheng, men dette er foreløpig ikke så godt dokumentert. Det kommer flere studier på dette. Vi må ha en rekke studier gjort på ulike måter, for å si noe om sannsynlig sammenheng, sier Låg.

Deler av Oslo er nesten like ille som London

Hvordan er nivåene av luftforurensning i Norge?

- Nivåene i Norge er lavere enn i mange andre land. Men måling av nivåene i Oslo, for eksempel, viser at enkelte områder har forurensningsnivå som er nesten like høye som større europeiske byer, som for eksempel London. Andre deler av Oslo har lave nivå av luftforurensning. Altså har vi et større spenn her enn i mange andre byer. Slike forskjeller finnes også i andre byer i Norge, og også 2her har de utsatte pasientgruppene økt risiko for sykelighet, sier Låg.

Låg mener at oppmerksomheten i Norge knyttet til luftforurensning og luftveissykdommer, går i bølger.

- Nå er det noe oppmerksomhet knyttet til det, særlig på vinterstid når det er mye veistøv og vedfyring. I år er Norge stevnet inn for EFTA-domstolen fordi vi bryter grenseverdiene for tillatt nivå av svevestøv. Da vies det mer oppmerksomhet i mediene. Jeg tror endel kommuner har litt fokus, men det er nok fordi grenseverdiene brytes, sier Låg.

Kilder

Referanser

  1. WHO: 7 million premature deaths annually linked to air pollution www.who.int
  2. 2. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet: Luftkvalitetskriterier. Virkninger av luftforurensning på helse. FHI rapport 2013:9. www.fhi.no