Intervju

Hjelpsom ungdom - moden hjerne

Ungdom som er hjelpsomme og bryr seg om andre, har en tidlig modning av hjernen og mindre tegn på adferdsproblemer.

Temaside om Korona

Det viser doktorgradsarbeidet til Lia Ferschmann, stipendiat ved Forskningssenteret PROMENTA og Senter for Livsløpsendringer i Hjerne og Kognisjon ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Hun har brukt data fra en studie som heter Nevrokognitiv utvikling, og målet var å finne ut mer om utvikling av hjerne og kognisjon fra barndom til voksen alder.

Kort oppsummert fant hun ut at ungdom med mye prososial adferd, som er hjelpsomme og bryr seg om andre, i større grad enn jevnaldrende har en hjerne som i noen områder modner tidligere. Den prososiale adferden er også knyttet til mindre adferdsproblemer og hyperaktivitet.

- Studien begynte for mer enn 10 år siden da deltagere mellom 8 og 19 år ble rekrutterte til å delta. Da gjennomgikk de en runde med nevropsykologisk testing, fylte ut spørreskjemaer og tok en MR-undersøkelse for å få bilder av hjernen. Etter tre år ble de kalt inn på nytt til oppfølging, og så igjen fire år senere. Igjen deltok de på nevropsykologisk testing, fylte ut spørreskjemaer og tok nye MR -bilder. Det betyr at vi fulgte deltagerne i cirka sju til åtte år. På den måten kan man få data om hvordan hjernen og kognisjon endrer seg i denne spennende livsperioden, sier Ferschmann.

16-9 Lia Ferchmann.jpg
- I overgangen fra barndom til voksenalder ser vi ganske store endringer i hjernens struktur og funksjon, sier Lia Ferchmann.

Prososial adferd - hva er det?

Forskningsresultatene viser at prososial adferd henger sammen med hvordan spesifikke områder i hjernen utvikler seg.

- Prososial adferd kan defineres som intensjonelle handlinger som er fordelaktige for andre. I denne studien målte vi prososial adferd med et spørreskjema, som ungdommene fylte ut selv. De skulle svare blant annet hvorvidt de stiller opp hvis noen er lei seg eller hvorvidt de er villig til å dele med andre, forteller Ferschmann.

Hun forklarer videre:

- Fra før vet vi at hjernen endrer seg gjennom livsløpet, og i overgangen fra barndom til voksenalder ser vi ganske store endringer i hjernens struktur og funksjon, altså i hvordan hjernen ser ut og i hvordan den jobber. Det er mange aspekter ved hjernens struktur og funksjon som endrer seg i denne perioden. Vi valgte å se på tykkelsen til hjernebarken. Der fant de sammenheng mellom prososial adferd og utviklingen av hjernebarkens tykkelse i flere områder, nemlig områder som de vet er viktig for å forstå andre og for å ta valg.

- Dette er svært interessant siden tidligere forskning på prososial adferd viser at «optimal dose» av prososial adferd innebærer å være behjelpelig i tillegg til å ta avgjørelser. Altså at man finner en god balanse mellom å være behjelpelig og ha det bra med seg selv. Vi vet fra tidligere at hjernebarken i MR-undersøkelser ser ut til å bli tynnere etterhvert som vi utvikler oss i ungdomsalderen, sier hun.

- Hos ungdommer som er mest prososiale, ser vi på MR-bildene en raskere tynning av hjernebarken i de områdene som er viktige for å forstå andre og for å ta valg. Denne observerte tynningen av hjernebarken gjenspeiler mest sannsynlig biologiske prosesser som fører til spesialisering og effektivisering av hjernen, men vi har ikke nok kunnskap til å forstå helt nøyaktig hva dette betyr, sier Ferschmann.

Neste side