Hvordan står det til med helsa vår?

Det kan ikke stikkes under en stol: På 230 år er nordmenn blitt betydelig tyngre. Antall menn med fedme økte til det tredoblede på 30 år. Vi har tatt igjen amerikanere med europeisk avstamming USA når det kommer til antall overvektige med BMI over 25: HUNT-undersøkelsen viser nå at over to tredjedeler er overvektige eller har fedme, det vil si en kroppsmasseindeks (BMI) på over 25.

Det er bekymringsfullt, men det er håp.

- For det kan jo ikke bare fortsette å øke på denne måten, sier NTNU-professor Kristian Midthjell ved Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT.

Les også: Hvor farlig er overvekt?

Tyngre hverdag

Det er dagen derpå. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har feiret sine 30 år, og ei uke med seminarer, fest og fagsamtaler er over.

Les mer om forskning fra HUNT her

Vi spør Midthjell om hva som er den største helseutfordringen i Norge i dag, og professoren ved HUNT er vel ikke i tvil. Vi sitter for mye i ro. Og vi blir stadig tjukkere.

- Det er mye som har skjedd siden vi startet HUNT1 i 1984, både positivt og negativt. Røyking er gått betydelig ned, og andel mennesker som dør av hjerte- og karsykdommer, er også gått ned. Vi mosjonerer mer på fritiden enn hva vi gjorde for 30 år siden. Samtidig sitter vi mer i ro. Og sittetiden er en risikofaktor i seg selv, uavhengig om vi trener en halv time om dagen slik anbefalingene sier. Vi blir også stadig tyngre. Min spådom er, at når man har hentet ut effekten av at mange har sluttet å røyke, vil hjerte- og karsykdommer begynne å øke igjen, sier han.

Les også: Kost og forebygging av sykdom

Det er i år 30 år siden Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - en av verdens største helse­undersøkelser - startet. Det betyr 30 år med systematisk kartlegging av helsetilstanden til innbyggerne i fylket. HUNT regnes som rimelig representativ for hele Norges befolkning.

Så hvordan står det til med nordmenns helse i dag? Og hva har skjedd på disse 30 årene?

Det går ikke an å svare kort på et slikt spørsmål, men det faktum at vi sitter mer i ro og blir stadig tyngre, danner bakteppe for enn rekke andre helsekonsekvenser.

- Som type 2- diabetes, som jeg har interessert meg mest for, sier Midthjell.

Saken er at hele befolkningen beveger seg i tyngre retning, og de fleste er betydelig mer overvektige i dag enn på 80-tallet da helseundersøk­elsene i Nord-Trøndelag startet.

- Mye av årsaken til at vi sitter så mye i ro, skyldes det vi mener er teknologiske framskritt. De mobile løsningene har tatt fra oss de små aktivitetene i hverdagen. Vi trenger ikke engang løfte på rompa for å skifte kanal på tv-en, sier han.

Helsekonsekvensene av stillesitting, fedme og overvekt kan bli ubehagelig store. Trenden må snus, men meningen om hvordan dette skal gjøres, er delt. Noen mener at det eneste som hjelper, er at samfunnet endres og tar nødvendige grep på vegne av befolkningen. Andre mener hver enkelt av oss må ta ansvar selv og ta seg selv i nakken.

- Jeg mener vi må gjøre begge deler, sier Midthjell.

- Vi skal ikke ta fra den enkelte ansvaret for sin egen helse, men samfunnet må også ta ansvar og legge til rette ved å gjøre politiske beslutninger. Det må legges bedre til rette for fysisk aktivitet. Vi må bruke trappa i stedet for heisen - og da må trappa være lett tilgjengelig. Vi må få gangveier som lettere stimulerer de som ikke er aktive, til å gå ut i naturen. Både på arbeidsplasser og på skolene må det jobbes målrettet mot at det blir mindre stillesitting. I skolehverdagen må det bringes inn fysisk aktivitet der det er mulig. Å telle steiner og blomster ute i matematikktimen, i stedet for å sitte ved pulten, for eksempel. På arbeidsplassene kan det å heve og senke bord bidra til mindre stillesitting. Sett skriveren lenger unna, så man må opp å gå litt, sier han.

Les også: Hjertekar, diabetes og fysisk aktivitet