Nyhetsartikkel

Hvordan står det til med helsa vår?

Færre røyker og antall tilfeller av hjerte-og karsykdommer går ned. Samtidig sitter vi langt mer i ro, og blir stadig tyngre. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag feirer 30 år i år. Vi har bedt professor Kristian Midthjell (bildet) fortelle oss hvordan helseståa i landet er.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Spent på HUNT 4

Midthjell er professor ved institutt for samfunnsmedisin og sier han blir farget og engasjert i det han selv driver med. Men at det likevel er stor enighet om at det krever en betydelig innsats for å begrense fedmeutviklingen.

- Vi må i større grad undersøke hvorfor dette skjer. Mindre fysisk aktivitet i arbeid og mye ferdigmat er noe av forklaringen, men det kan ligge andre interessante mekanismer bak også, sier han. For det kan også være arvelige mekanismer som spiller inn - genetikk som blir påvirket av ytre faktorer, sier Midthjell.

Uansett årsak, er ikke tallene akkurat lystige. Ved HUNT 1 hadde 7-8 prosent av mennene BMI over 30 - som klassifiserer som fedme. Ved HUNT 2, lå andelen på 14-15 prosent, mens ved HUNT 3 hadde den steget til over 22 prosent. Det betyr at fedme blant menn er tredoblet på disse 30 årene. Ved HUNTs begynnelse i 80-årene, var det dobbelt så mange kvinner som menn som slet med fedmeproblematikk. HUNT 3 viser at nå er dette likt for menn og kvinner.

- Mange færre driver med kroppsarbeid. Likevel viser undersøkelsen at vi trener mer, så det er naturlig å tro at vektutviklingen henger sammen med reduksjonen i det fysiske arbeidet. Trening i fritida gir stor helsegevinst, men den totale daglige aktiviteten går ned, sier han.

- Er det virkelig mulig å snu denne trenden?

- Ja, det er det. Det er sosiale forskjeller, men folk begynner å ta gode valg. Det blir spennende å se i HUNT 4 om den negative utviklingen flater ut eller snur. En overvektig person har mye å vinne på å starte å trene, i forhold til en som er normalvektig.

Les også: Trening ved overvekt og fedme

I 2017 starter innsamlingen av nye data i forbindelse med HUNT 4. Hvor tror Midthjell vi er på vei?

- Ved HUNT 4 tror jeg røykeandelen går ytterligere ned. Men vi vil se en konsekvens av fedmeutviklingen. Selv om vi fram til HUNT3 har sett at færre har høyt blodtrykk, og at det var lavere hjerte-kar-dødelighet, kan det hende at den positive effekten av nedgangen i røyking har skjult en økt dødelighet på grunn av fedmeutviklingen og det som følger med den, for eksempel type 2-diabetes. Dette kan slå ut når det er færre igjen som kan slutte å røyke, sier Midthjell.

- Hva har forskningen ved HUNT hatt å bety for folk flest?

- Man forventer kanskje at det skal gjøres enkelte store oppdagelser som kan kvalifisere for Nobelprisen, men her har vi mange små byggesteiner som utgjør et stort helsehus. Hver byggestein er ikke revolusjonerende, men til sammen blir det stort. Vi må formidle denne kunnskapen til politikere og beslutningstakere. For å gjøre endringer, trenger beslutningstakere bakgrunnsdata. Politikere kan gjøre mye, legge til rette eller skape forbud - som med røykeloven. En kan ikke nekte folk å spise eller innføre straff for liten fysisk aktivitet, men man kan legge til rette for sunne valg, sier Midthjell.

Les også: En time om dagen er ikke nok

Forrige side