Nyhetsartikkel

Hvordan står det til med helsa vår?

Færre røyker og antall tilfeller av hjerte-og karsykdommer går ned. Samtidig sitter vi langt mer i ro, og blir stadig tyngre. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag feirer 30 år i år. Vi har bedt professor Kristian Midthjell (bildet) fortelle oss hvordan helseståa i landet er.

Det kan ikke stikkes under en stol: På 230 år er nordmenn blitt betydelig tyngre. Antall menn med fedme økte til det tredoblede på 30 år. Vi har tatt igjen amerikanere med europeisk avstamming USA når det kommer til antall overvektige med BMI over 25: HUNT-undersøkelsen viser nå at over to tredjedeler er overvektige eller har fedme, det vil si en kroppsmasseindeks (BMI) på over 25.

Det er bekymringsfullt, men det er håp.

- For det kan jo ikke bare fortsette å øke på denne måten, sier NTNU-professor Kristian Midthjell ved Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT.

Les også: Hvor farlig er overvekt?

Tyngre hverdag

Det er dagen derpå. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har feiret sine 30 år, og ei uke med seminarer, fest og fagsamtaler er over.

Les mer om forskning fra HUNT her

Vi spør Midthjell om hva som er den største helseutfordringen i Norge i dag, og professoren ved HUNT er vel ikke i tvil. Vi sitter for mye i ro. Og vi blir stadig tjukkere.

- Det er mye som har skjedd siden vi startet HUNT1 i 1984, både positivt og negativt. Røyking er gått betydelig ned, og andel mennesker som dør av hjerte- og karsykdommer, er også gått ned. Vi mosjonerer mer på fritiden enn hva vi gjorde for 30 år siden. Samtidig sitter vi mer i ro. Og sittetiden er en risikofaktor i seg selv, uavhengig om vi trener en halv time om dagen slik anbefalingene sier. Vi blir også stadig tyngre. Min spådom er, at når man har hentet ut effekten av at mange har sluttet å røyke, vil hjerte- og karsykdommer begynne å øke igjen, sier han.

Les også: Kost og forebygging av sykdom

Det er i år 30 år siden Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - en av verdens største helse­undersøkelser - startet. Det betyr 30 år med systematisk kartlegging av helsetilstanden til innbyggerne i fylket. HUNT regnes som rimelig representativ for hele Norges befolkning.

Så hvordan står det til med nordmenns helse i dag? Og hva har skjedd på disse 30 årene?

Det går ikke an å svare kort på et slikt spørsmål, men det faktum at vi sitter mer i ro og blir stadig tyngre, danner bakteppe for enn rekke andre helsekonsekvenser.

- Som type 2- diabetes, som jeg har interessert meg mest for, sier Midthjell.

Saken er at hele befolkningen beveger seg i tyngre retning, og de fleste er betydelig mer overvektige i dag enn på 80-tallet da helseundersøk­elsene i Nord-Trøndelag startet.

- Mye av årsaken til at vi sitter så mye i ro, skyldes det vi mener er teknologiske framskritt. De mobile løsningene har tatt fra oss de små aktivitetene i hverdagen. Vi trenger ikke engang løfte på rompa for å skifte kanal på tv-en, sier han.

Helsekonsekvensene av stillesitting, fedme og overvekt kan bli ubehagelig store. Trenden må snus, men meningen om hvordan dette skal gjøres, er delt. Noen mener at det eneste som hjelper, er at samfunnet endres og tar nødvendige grep på vegne av befolkningen. Andre mener hver enkelt av oss må ta ansvar selv og ta seg selv i nakken.

- Jeg mener vi må gjøre begge deler, sier Midthjell.

- Vi skal ikke ta fra den enkelte ansvaret for sin egen helse, men samfunnet må også ta ansvar og legge til rette ved å gjøre politiske beslutninger. Det må legges bedre til rette for fysisk aktivitet. Vi må bruke trappa i stedet for heisen - og da må trappa være lett tilgjengelig. Vi må få gangveier som lettere stimulerer de som ikke er aktive, til å gå ut i naturen. Både på arbeidsplasser og på skolene må det jobbes målrettet mot at det blir mindre stillesitting. I skolehverdagen må det bringes inn fysisk aktivitet der det er mulig. Å telle steiner og blomster ute i matematikktimen, i stedet for å sitte ved pulten, for eksempel. På arbeidsplassene kan det å heve og senke bord bidra til mindre stillesitting. Sett skriveren lenger unna, så man må opp å gå litt, sier han.

Les også: Hjertekar, diabetes og fysisk aktivitet

Spent på HUNT 4

Midthjell er professor ved institutt for samfunnsmedisin og sier han blir farget og engasjert i det han selv driver med. Men at det likevel er stor enighet om at det krever en betydelig innsats for å begrense fedmeutviklingen.

- Vi må i større grad undersøke hvorfor dette skjer. Mindre fysisk aktivitet i arbeid og mye ferdigmat er noe av forklaringen, men det kan ligge andre interessante mekanismer bak også, sier han. For det kan også være arvelige mekanismer som spiller inn - genetikk som blir påvirket av ytre faktorer, sier Midthjell.

Uansett årsak, er ikke tallene akkurat lystige. Ved HUNT 1 hadde 7-8 prosent av mennene BMI over 30 - som klassifiserer som fedme. Ved HUNT 2, lå andelen på 14-15 prosent, mens ved HUNT 3 hadde den steget til over 22 prosent. Det betyr at fedme blant menn er tredoblet på disse 30 årene. Ved HUNTs begynnelse i 80-årene, var det dobbelt så mange kvinner som menn som slet med fedmeproblematikk. HUNT 3 viser at nå er dette likt for menn og kvinner.

- Mange færre driver med kroppsarbeid. Likevel viser undersøkelsen at vi trener mer, så det er naturlig å tro at vektutviklingen henger sammen med reduksjonen i det fysiske arbeidet. Trening i fritida gir stor helsegevinst, men den totale daglige aktiviteten går ned, sier han.

- Er det virkelig mulig å snu denne trenden?

- Ja, det er det. Det er sosiale forskjeller, men folk begynner å ta gode valg. Det blir spennende å se i HUNT 4 om den negative utviklingen flater ut eller snur. En overvektig person har mye å vinne på å starte å trene, i forhold til en som er normalvektig.

Les også: Trening ved overvekt og fedme

I 2017 starter innsamlingen av nye data i forbindelse med HUNT 4. Hvor tror Midthjell vi er på vei?

- Ved HUNT 4 tror jeg røykeandelen går ytterligere ned. Men vi vil se en konsekvens av fedmeutviklingen. Selv om vi fram til HUNT3 har sett at færre har høyt blodtrykk, og at det var lavere hjerte-kar-dødelighet, kan det hende at den positive effekten av nedgangen i røyking har skjult en økt dødelighet på grunn av fedmeutviklingen og det som følger med den, for eksempel type 2-diabetes. Dette kan slå ut når det er færre igjen som kan slutte å røyke, sier Midthjell.

- Hva har forskningen ved HUNT hatt å bety for folk flest?

- Man forventer kanskje at det skal gjøres enkelte store oppdagelser som kan kvalifisere for Nobelprisen, men her har vi mange små byggesteiner som utgjør et stort helsehus. Hver byggestein er ikke revolusjonerende, men til sammen blir det stort. Vi må formidle denne kunnskapen til politikere og beslutningstakere. For å gjøre endringer, trenger beslutningstakere bakgrunnsdata. Politikere kan gjøre mye, legge til rette eller skape forbud - som med røykeloven. En kan ikke nekte folk å spise eller innføre straff for liten fysisk aktivitet, men man kan legge til rette for sunne valg, sier Midthjell.

Les også: En time om dagen er ikke nok