Nyhetsartikkel

Hvorfor er det så vanskelig å tro på medienes påvirkning?

Til tross for at store mengder studier viser at filmer og spill med voldelig innhold kan ha en negativ innvirkning på barn og unge, vil vi ikke tro det.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

I en artikkel publisert i Pediatrics i april 20141, har forfatterne sett nærmere på mulige årsaker til at vi ikke vil tro på denne sammenhengen.

1400 avviste skadelig effekt

I introduksjonen forteller de om reaksjonene som kom etter at en av forfatterne skrev en kommentarartikkel for CNN om sammenhengen mellom voldelige dataspill og voldsutøvelse. Bakgrunnen var massakren ved den amerikanske militærbasen Navy Yard i Washington den 16. september i 2013. Gjerningsmannen, som skjøt og drepte 12 personer den dagen, hadde brukt opptil 16 timer i døgnet på å spille voldelige dataspill som Call of Duty i tiden før drapene.

Reaksjonene på kommentarartikkelen uteble ikke. Over 1400 skrev kommentarer der de avviste at voldelige dataspill kan ha noen som helst skadelig effekt.

Les også vårt intervju med voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk: - Ikke gode nok studier i Norge

Påvirkes vi av reklamen, men ikke filmen?

I rettssaken mot Anders Behring Breivik, ble det også vist til at han spilte spill som World of Warcraft og Call of Duty, i mange timer om dagen. I 2007, da Pekka-Eric Auvinen drepte åtte på skolen i Jokela i Finland, var det siste han gjorde før han dro hjemmefra, å spille krigsspillet Battlefield 2.

En reklameplass under Superbowl koster 4 millioner dollar for 30 sekunder. Da er det klart at de som står bak annonsen, tror at disse 30 sekundene vil få seerne til å kjøpe deres produkt. Samtidig påstår mediebransjen at programmene reklamen er plassert i, ikke har noen innvirkning på seerne. Hvordan kan mediene være uten effekt på barn og unge, når disse gruppene bruker flere timer foran ulike medier, hver dag? Spør forfatterne.

Media kan bidra med 10-20 prosent

Det finnes tusenvis av studier som har sett på hvilken innvirkning mediene har på helse. Kanskje er problemet at mange ikke vet hvordan de skal tolke slike studier. Andre faktorer, som sosioøkonomisk status, foreldres utdanningsnivå og personlighetstrekk kan ha større innvirkning, men mediene kan bidra med 10-20 prosent ved et gitt problem. Dette er en betydelige mengde, med tanke på at vi har større kontroll over mediene, enn vi har over andre risikofaktorer.

Mulige årsaker til at vi ikke tror

Blant årsakene til at mange fornekter at mediene har en innvirkning, har forskerne listet opp følgende:

  • Mange tror at mediene har en mye sterkere effekt på andre, enn det har på dem selv,
  • Mange tror at mediene ikke har en effekt på aggresjon eller vold, fordi de selv ikke har drept noen etter å f.eks ha spilt voldelige spill. Men mord og massemord er uvanlig, og folk tar ikke med i betraktningen hvor uvanlig, uvanlige hendelser er.
  • Nekter å tro på forskning. Til tross for flere tusen studier på området, nekter mange å tro på dem.
  • Kognitiv dissonans. Medier som spill og filmer er morsomme og underholdende, dermed er det vanskelig for mange å tro at det faktisk kan skade.
  • Mediene selv skriver sjelden om medienes negative effekter. Forholdet mellom vold i mediene og økt aggresjonsnivå er faktisk sterkere enn mange andre helseforbindelser som vi kjenner og stoler på - som asbest og kreft, og passiv røyking og lungekreft.

Forfatterne skriver til sist at de mener det er mange som bør gjøre mer for å få frem dette budskapet. Medisinske organisasjoner, journalister, filmregissører, skoleverket er blant disse. Det er også viktig at forskere lærer hvordan de bedre skal formidle forskning til publikum, avslutter de.

Kilder

Referanser

  1. Strasburger VC, Donnerstein E, Bushman BJ.. Why is it so hard to believe that media influence children and adolescents?. Pediatrics 2014; 133 (4): 571-73. pediatrics.aappublications.org

Referanser