Nyhetsartikkel

Influensavirus spres to meter uten nys eller hoste

Influensavirus kan spre seg nesten to meter fra hodet til en som er syk, via små partikler som slipper ut i luften når vi snakker eller puster.

Dette ifølge en studie som ble publisert i Clinical Infectious Diseases i januar 20131. Deltakerne i studien var 94 pasienter som var innlagt akuttavdelingen på et universitetssykehus med influensalignende symptomer under influensasesongen i 2010-2011.

Forskerne fant at 65 prosent av pasientene hadde influensa. 43 prosent av de som hadde influensa, avga influensaviruset i luften på rommet. Av disse var det 19 prosent som slapp ut opp til 32 ganger mer virus enn andre pasienter. Det var ingen statistiske forskjeller i andre karakteristikka eller symptomer.

Smitte via pusten i nesten to meters avstand

Det ble funnet høyere virusmengde i nese og svelg hos de som avga smitte til luften, sammenlignet med de som ikke gjorde det. Alle deltakerne i studien som avga smitte (virus) gjennom pust og tale, hadde økt sannsynlighet for kraftig sykdom og større forstyrrelser i hverdagen på grunn av sykdommen, enn de som ikke avga slik smitte via pust eller tale.

Forfatterne så på målinger av innholdet i lufta ved avstandene 30 cm eller mindre, 90 cm og 180 cm fra hodet til pasienten. Virusmengden ble betydelig redusert ettersom avstanden til pasientens hode økte.

Det var ingen påviselig forskjell mellom ulike typer influensavirus.

Tre hovedveier til virusspredning

Tidligere har man trodd at viruset kun spredte seg over korte avstander via store partikkeldråper når vi hoster eller nyser.

Ifølge en lederartikkel2 som ble publisert på nett sammen med den aktuelle studien, beskrives tre hovedveier for spredning av virus:

  • Via store partikkeldråper som fyker ut i luften når influensasyke nyser eller hoster, noe som krever nærkontakt kortere enn 180 cm.
  • Direkte kontakt med infisert sekret som forurenser overflater i nærområdet, som fører til at andre selv fører smitten fra f.eks. fingrene inn i munn og luftveier (selvinokkulasjon).
  • Via småpartikkel aerosoler som kan "støves ut" fra den syke og når minst 180 cm ut i rommet.

Munnbind hjelper kun mot større partikler

De første to spredningsveiene blir karakterisert som langsomme og variable, mens luftbåren overføring kan være rask, men med klinisk åpenbare, og noen ganger eksplosive, utbrudd. Det finnes gode bevis for at smitten spres ved alle disse tre rutene, samtidig.

Mange som arbeider som helsepersonell, bruker munnbind, men ifølge studien beskytter disse kun mot de større partiklene. Det finnes mer avanserte munnbind som kan blokkere også de mindre partiklene, men disse er dyre og bruk av disse ved pleie av influensasyke pasienter, er vanligvis ikke gjennomførbart, ifølge forfatterne.

Kilder

Referanser

  1. WE Bischoff, K Swett, I Leng, TR. Peters. Exposure to Influenza Virus Aerosols During Routine Patient Care. The Journal of Infectious Diseases 2013. jid.oxfordjournals.org
  2. CB Hall. InfluenzaVirus: Here, There, Especially Air?. The Journal of Infectious Diseases 2013. jid.oxfordjournals.org