Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Vegard Bruun Wyller er lege og doktorgradsstipendiat ved Barneklinikken, Rikshospitalet-Radiumhospitalet og Avdeling for fysiologi ved Universitetet i Oslo. Han har ledet utredningsgruppen som sto bak Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestens rapport om kronisk utmattelsessyndrom. Denne rapporten ble publisert høsten 2006.
- Det er flere årsaker til at kronisk utmattelsessyndrom er en omstridt sykdom. Disse pasientene har i liten grad møtt forståelse i helsetjenesten. De er lidende pasienter som har blitt møtt av helsepersonell på en dårlig måte. En annen viktig faktor er at vi så gjerne vil klassifisere sykdommen i en bestemt kategori, men det går ikke med kronisk utmattelsessyndrom. Sykdommen lar seg ikke båssette som enten nevrologi eller psykiatri, og det fører til endel diskusjoner, sier Bruun Wyller.
Navnet bør ikke si noe om årsak
Noe av det som er mest omstridt, er navnet på sykdommen. For det har vært brukt og brukes en rekke forskjellige navn. Pasientforeninger bruker betegnelsen myalgisk encefalopati (ME), mens rapporten fra Kunnskapssenteret mener at kronisk utmattelsessyndrom er den betegnelsen som er mest hensiktsmessig.
- Alle vi som har vært med på å lage rapporten, mener at når vi ikke vet så mye om årsaken til sykdommen, er det riktig å bruke et navn som er rent beskrivende. Utmattelse er et viktig symptom, samtidig gir det ingen føring i retning av hva som er årsaken til sykdommen. ME navnet sier at det har noe med muskler (myalgisk) og hjernen (encefalon) å gjøre. Betegnelsen myalgisk encefalitt sier at det er en betennelse i hjernen. Mye tyder på at årsaken til sykdommen har med hjernen å gjøre. Samtidig er ikke dette så godt dokumentert at vi kan si at "sånn er det", sier Bruun Wyller.
