Informasjon

Antibiotikaresistens - Vi er i ferd med å bruke opp alternativene

Om vi ikke tar problemet antibiotikaresistens på alvor nå, kan vi risikere å rykke nærmere 70 år tilbake i tid ved behandlinger av det vi i dag ser på som enkle infeksjoner. - Ved noen mikrober er vi i ferd med å bruke opp alternativene, sier Gunnar Skov Simonsen, som er leder av Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober.

Gunnar Skov Simonsen

Hopp til innhold

I følge Helse- og omsorgsdepartementets "Plan for å motvirke antibiotikaresistens" var mange infeksjonssykdommer langvarige og de førte ofte til alvorlige følgetilstander eller død før antibiotika gjorde sitt inntog. Moderne antibiotikabehandling innebar en revolusjon i kampen mot sykdom og død forårsaket av smittestoffene.

- Antibiotika er kanskje den medikamentgruppen som har hatt mest å si for den moderne helse og velstand. På verdensbasis tar infeksjonssykdommer fortsatt mange liv, og mange unge liv. Der er behandling med antibiotika veldig viktig. I Norge i dag har vi mye avansert medisin, for eksempel hjertekirurgi og transplantasjoner, der pasientgruppen er veldig truet av infeksjoner. Mye annen medisin forutsetter også at vi klarer å behandle infeksjoner effektivt, sier Gunnar Skov Simonsen som er leder av Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober (NORM).

Flere vil dø

Simonsen påpeker at det er mikrobene som blir resistente mot antibiotika, og ikke mennesker som blir resistente.

- I praksis er det mikrober (bakterier, virus, sopp) som blir motstandsdyktige. Det finnes et utall ulike antibiotikatyper som brukes til å behandle ulike infeksjoner. Noen typer antibiotika er effektive mot noen typer mikrober, andre mot andre. Når en mikrobe ikke lenger er følsom for en gitt behandling og dette skyldes endret egenskap hos mikroben, er dette resistens, sier Simonsen.

Faren ved antibiotikaresistens er at vi risikerer å være uten effektive medisiner til å behandle infeksjoner.

- Vi flyttes tilbake til samme situasjon som vi hadde før 2. verdenskrig. Ved infeksjoner må vi da vente og se hvordan det går, vi vil få flere som dør av infeksjoner som i dag er enkle å behandle, og vi vil få mange pasienter som har komplikasjoner som vi ikke er vant til å se. Når du i dag får behandling med antibiotika mot infeksjoner, bedrer sykdommen seg vanligvis etter et døgn eller to. Uten effektiv behandling vil også mindre alvorlige infeksjoner skape helseproblemer. Alvorlig mellomørebetennelse som kommer gang på gang, kan for eksempel ødelegge hørselen. Nesten all startbehandling av infeksjoner er basert på en antagelse om hva som vil være effektiv medisin. Ved lungebetennelse vet ikke legen hvilken mikrobe du har, men han behandler ut i fra det han tror er mest sannsynlig. Dersom forekomsten av resistens er høy, må man velge behandling som er dårligere, dyrere og med flere bivirkninger. I verste fall kan du komme i den situasjonen at det ikke er noen alternativer å behandle med, sier Simonsen.