Informasjon

Antibiotikaresistens - Vi er i ferd med å bruke opp alternativene

Om vi ikke tar problemet antibiotikaresistens på alvor nå, kan vi risikere å rykke nærmere 70 år tilbake i tid ved behandlinger av det vi i dag ser på som enkle infeksjoner. - Ved noen mikrober er vi i ferd med å bruke opp alternativene, sier Gunnar Skov Simonsen, som er leder av Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober.

Naturlige fortrinn

I følge Simonsen har vi noen naturlige fortrinn i Norge sammenliknet med mange andre land.

- Vi har en veldig lang tradisjon med nøktern bruk av antibiotika. I mange andre land er det for eksempel vanlig å bruke antibiotika ved forkjølelse - selv om det ikke har noen effekt. Befolkningen i Norge har en holdning der vi helst ikke vil bruke medikamenter, hvis det ikke er grunn til det, sier Simonsen.

Det var på 1980-tallet det begynte å gå galt mange steder i verden da det oppstod resistens mot viktige medikamenter. Regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens ble viktig for å forebygge dette i Norge.

To sentrale deler av handlingsplanen er å få ned bruken av antibiotika og hindre smittespredning. Innsatsen for å få en fornuftig bruk av antibiotika er blant annet holdningskampanjer og opplysningsarbeid rettet mot småbarnsforeldre.

- Et av tiltakene for å hindre smittespredning er økt vaksinasjon. I fjor sommer begynte vi å vaksinere alle barn i Norge mot pneumokokker, slik at vi kan få ned antallet alvorlige pneumokokkinfeksjoner. Et av de viktigste forebyggende tiltakene vi jobber med, er smittevern i sykehus. Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er stafylokokker som er resistente mot mange av våre viktigste antibiotikagrupper, og sykehusene har et særlig fokus rettet mot dette. Dersom nyopererte får en infeksjon med MRSA, er det spesielt problematisk, sier Simonsen.

Forrige side Neste side