Informasjon

Antibiotikaresistens - Vi er i ferd med å bruke opp alternativene

Om vi ikke tar problemet antibiotikaresistens på alvor nå, kan vi risikere å rykke nærmere 70 år tilbake i tid ved behandlinger av det vi i dag ser på som enkle infeksjoner. - Ved noen mikrober er vi i ferd med å bruke opp alternativene, sier Gunnar Skov Simonsen, som er leder av Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober.

Griper inn i alle deler av livet

Simonsen påpeker at det er viktig å huske at spørsmål rundt antibiotikaresistens griper inn i mange sider ved samfunnsoppbyggingen.

- Organiseringen av sykelønnsordning har betydning for etterspørselen etter umiddelbar behandling i form av antibiotika. Tilsvarende er amming viktig for å styrke det nyfødte barnets immunforsvar. I Frankrike blir over 50 prosent av de nyfødte som reiser hjem fra klinikken, ikke ammet. Dette har mye å si for hvor mye antibiotika disse barna får. Barnehager kan ofte være en arena for smittespredning. Der er det viktig å ha en grense for hvor mange barn som er samlet der, og hvor mange infeksjoner som oppstår der. MRSA er et problem på mange norske sykehjem. De eldre får behandling på sykehus som ofte har en høy standard med hensyn til smittevernarbeide, men så kommer de på sykehjemmet som skal være litt hjemmekoselig også. Nå har dette plutselig blitt problematisk når en pasient har med seg resistente bakterier, for da er det vanskelig å hindre smitte. Med andre ord griper resistensspørsmålet inn i veldig mange sider av hvordan vi lever, og der finnes ingen enkle løsninger, avslutter Simonsen.

Forrige side Neste side