Informasjon

Antibiotikaresistens - Vi er i ferd med å bruke opp alternativene

Om vi ikke tar problemet antibiotikaresistens på alvor nå, kan vi risikere å rykke nærmere 70 år tilbake i tid ved behandlinger av det vi i dag ser på som enkle infeksjoner. - Ved noen mikrober er vi i ferd med å bruke opp alternativene, sier Gunnar Skov Simonsen, som er leder av Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober.

I følge Helse- og omsorgsdepartementets "Plan for å motvirke antibiotikaresistens" var mange infeksjonssykdommer langvarige og de førte ofte til alvorlige følgetilstander eller død før antibiotika gjorde sitt inntog. Moderne antibiotikabehandling innebar en revolusjon i kampen mot sykdom og død forårsaket av smittestoffene.

- Antibiotika er kanskje den medikamentgruppen som har hatt mest å si for den moderne helse og velstand. På verdensbasis tar infeksjonssykdommer fortsatt mange liv, og mange unge liv. Der er behandling med antibiotika veldig viktig. I Norge i dag har vi mye avansert medisin, for eksempel hjertekirurgi og transplantasjoner, der pasientgruppen er veldig truet av infeksjoner. Mye annen medisin forutsetter også at vi klarer å behandle infeksjoner effektivt, sier Gunnar Skov Simonsen som er leder av Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober (NORM).

Flere vil dø

Simonsen påpeker at det er mikrobene som blir resistente mot antibiotika, og ikke mennesker som blir resistente.

- I praksis er det mikrober (bakterier, virus, sopp) som blir motstandsdyktige. Det finnes et utall ulike antibiotikatyper som brukes til å behandle ulike infeksjoner. Noen typer antibiotika er effektive mot noen typer mikrober, andre mot andre. Når en mikrobe ikke lenger er følsom for en gitt behandling og dette skyldes endret egenskap hos mikroben, er dette resistens, sier Simonsen.

Faren ved antibiotikaresistens er at vi risikerer å være uten effektive medisiner til å behandle infeksjoner.

- Vi flyttes tilbake til samme situasjon som vi hadde før 2. verdenskrig. Ved infeksjoner må vi da vente og se hvordan det går, vi vil få flere som dør av infeksjoner som i dag er enkle å behandle, og vi vil få mange pasienter som har komplikasjoner som vi ikke er vant til å se. Når du i dag får behandling med antibiotika mot infeksjoner, bedrer sykdommen seg vanligvis etter et døgn eller to. Uten effektiv behandling vil også mindre alvorlige infeksjoner skape helseproblemer. Alvorlig mellomørebetennelse som kommer gang på gang, kan for eksempel ødelegge hørselen. Nesten all startbehandling av infeksjoner er basert på en antagelse om hva som vil være effektiv medisin. Ved lungebetennelse vet ikke legen hvilken mikrobe du har, men han behandler ut i fra det han tror er mest sannsynlig. Dersom forekomsten av resistens er høy, må man velge behandling som er dårligere, dyrere og med flere bivirkninger. I verste fall kan du komme i den situasjonen at det ikke er noen alternativer å behandle med, sier Simonsen.

Naturlige fortrinn

I følge Simonsen har vi noen naturlige fortrinn i Norge sammenliknet med mange andre land.

- Vi har en veldig lang tradisjon med nøktern bruk av antibiotika. I mange andre land er det for eksempel vanlig å bruke antibiotika ved forkjølelse - selv om det ikke har noen effekt. Befolkningen i Norge har en holdning der vi helst ikke vil bruke medikamenter, hvis det ikke er grunn til det, sier Simonsen.

Det var på 1980-tallet det begynte å gå galt mange steder i verden da det oppstod resistens mot viktige medikamenter. Regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens ble viktig for å forebygge dette i Norge.

To sentrale deler av handlingsplanen er å få ned bruken av antibiotika og hindre smittespredning. Innsatsen for å få en fornuftig bruk av antibiotika er blant annet holdningskampanjer og opplysningsarbeid rettet mot småbarnsforeldre.

- Et av tiltakene for å hindre smittespredning er økt vaksinasjon. I fjor sommer begynte vi å vaksinere alle barn i Norge mot pneumokokker, slik at vi kan få ned antallet alvorlige pneumokokkinfeksjoner. Et av de viktigste forebyggende tiltakene vi jobber med, er smittevern i sykehus. Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er stafylokokker som er resistente mot mange av våre viktigste antibiotikagrupper, og sykehusene har et særlig fokus rettet mot dette. Dersom nyopererte får en infeksjon med MRSA, er det spesielt problematisk, sier Simonsen.

Norge - et foregangsland

Noen typer antibiotika fører lettere til resistens enn andre. Mange nye antibiotikatyper fører til rask resistensutvikling. Norge er på mange måter et foregangsland ved at vi har holdt oss til de mer gammeldagse antibiotikatypene.

- I Norge er situasjonen veldig bra. Vi bruker pasientprøver fra de mikrobiologiske laboratoriene til å undersøke andelen av mikrober som er resistente. I USA ser vi på visse målinger at MRSA utgjør 40 prosent av bakterietypen gule stafylokokker, mens det i Norge er under 1 prosent. I Norge er mellom 2 og 3 prosent av pneumokokker resistente mot penicillin, mens det på Island i en periode lå på 20-30 prosent resistens. Barn med ørebetennelse måtte da ha intravenøs behandling istedenfor penicillin som tabletter eller mikstur. Man kan selv tenke seg utfallet av at alle barn med ørebetennelse får det, sier Simonsen.

Alt eller ingenting

Er det noe vi som brukere av helsetjenesten kan gjøre for å redusere risikoen for antibiotikaresistens?

- Ja. For det første er holdningen i befolkningen veldig viktig. Hvis befolkningen hele tiden etterspør medisin, så er det en sterk drivkraft til at leger skriver ut resept - selv om legene vet at det ikke er rett. I Norge anvender vi ulike strategier, blant annet en "vent og se resept". Du får resept på antibiotika, men du får beskjed om å vente en dag eller to før du eventuelt henter ut medisinen og starter kuren. Eller det tar f.eks to dager før resepten blir gyldig. Er du fortsatt like dårlig kan du hente ut medisinen. Slik unngår du å hive deg på behandling med en gang. De fleste infeksjoner går over av seg selv.

Et annen sak er at det er veldig viktig at hvis du først tar antibiotika, så må du ta en ordentlig dose og følge kuren lenge nok til at alle mikrobene er borte. Det vil si at enten bør du ikke bruke antibiotika i det hele tatt, eller så må du gjøre det skikkelig. Det verste du kan gjøre er å ta antibiotika i et par dager, for så å sette medikamentene i skapet og ta litt av og til. Alle kan bidra til at vi ikke bruker mer antibiotika enn nødvendig, og til at vi bruker det skikkelig når vi bruker det, sier Simonsen.

Finnes knapt alternativer

Det finnes svært mange typer mikrober, og det finnes mange ulike sorter antibiotika til å behandle med. Noen av de vanskeligste infeksjonene finnes det knapt alternative behandlinger mot.

- I Norge er dette ganske sjeldent, men i USA rapporteres det jevnlig om infeksjoner som det ikke finnes gode alternative behandlingsmetoder mot, fordi mikrobene har blitt resistente. En av konsekvensene er at vi må behandle annerledes. I et sår med en infeksjon må du kanskje skjære bort den infiserte delen, og det er jo en meget aggressiv måte å behandle på. På den andre siden tar det lang tid å utvikle og prøve ut nye medikamenter. Når vi ser på hva vi vet vil komme av nye typer antibiotika i de nærmeste 10 årene, så er det veldig lite, knapt noe som helst. Dette er jo litt ubehagelig, for ved noen mikrober er vi i ferd med å bruke opp alternativene. Vi er ikke opprådd i Norge i dag, men vi går den veien. Derfor er det så viktig at vi bruker antibiotika på en slik måte at vi kan bruke det i minst 20 år til. For det kommer ikke noen fantastisk løsning slik at problemet blir borte, sier Simonsen.

Vaksiner forebygger

Vaksiner er noe av det som det satses på for å forebygge problemet.

- Hvis noen kan lage vaksiner som tar ondet ved roten, så er det veldig attraktivt. Men vaksiner koster flere tusen kroner per barn. I Norge er vi heldige, men problemet omfatter også fattige land der blant annet sykdommer som HIV/AIDS og malaria er utbredt, og der rike land kan kjøpe seg fri, mens de som kanskje trenger det mest, vil stå helt uten hjelp, sier Simonsen.

Ingen tilhenger av "test-and-treat"

Det er vanlig å teste pasienter for bakterien Helicobakter pylori, en bakterie som forårsaker magesår. I andre deler av verden, så nært som i Danmark, anbefales det å gi behandling om de finner denne bakterien, og det blir da gitt trippelkur med antibiotika. I Norge har vi av flere grunner vært i mot å gi behandling etter påvist bakterie, blant annet fordi mange har denne bakterien i kroppen uten å være syke. Derfor blir det her først gjennomført gastroskopi, slik at man kun behandler de som faktisk har magesår. På grunn av at dette er en kostbar undersøkelse med lang ventetid, har de ellers i verden hoppet over dette. Dermed er det veldig mange som får unødvendig behandling, og vi får en økt bruk av antibiotika.

- Mikrobiologer (mikrobiologi er læren og vitenskapen om mikroorganismer, red. anm.) er nok i utgangspunktet tilhengere av en konkret og god begrunnelse for å behandle. Mange har infeksjon med Helicobakter pylori i magesekken uten at de merker noe til det. Hvis vi skal gi store deler av befolkningen unødig behandling, risikerer vi at vi ikke lenger har noen behandling, fordi bakterien har blitt resistent. En tilsvarende problemstilling ser vi ved gruppe B streptokokker hos mor som kan smitte barnet under en fødsel og i sjeldne tilfeller føre til at barnet blir alvorlig sykt. Svært mange gravide er bærere av gruppe B streptokokker uten at det har noen som helst innvirkning på verken henne eller barnet. Noen mener at vi bør teste og behandle alle gravide for å kanskje forebygge et relativt lavt antall tilfeller årlig der barnet blir smittet, sier Simonsen.

Griper inn i alle deler av livet

Simonsen påpeker at det er viktig å huske at spørsmål rundt antibiotikaresistens griper inn i mange sider ved samfunnsoppbyggingen.

- Organiseringen av sykelønnsordning har betydning for etterspørselen etter umiddelbar behandling i form av antibiotika. Tilsvarende er amming viktig for å styrke det nyfødte barnets immunforsvar. I Frankrike blir over 50 prosent av de nyfødte som reiser hjem fra klinikken, ikke ammet. Dette har mye å si for hvor mye antibiotika disse barna får. Barnehager kan ofte være en arena for smittespredning. Der er det viktig å ha en grense for hvor mange barn som er samlet der, og hvor mange infeksjoner som oppstår der. MRSA er et problem på mange norske sykehjem. De eldre får behandling på sykehus som ofte har en høy standard med hensyn til smittevernarbeide, men så kommer de på sykehjemmet som skal være litt hjemmekoselig også. Nå har dette plutselig blitt problematisk når en pasient har med seg resistente bakterier, for da er det vanskelig å hindre smitte. Med andre ord griper resistensspørsmålet inn i veldig mange sider av hvordan vi lever, og der finnes ingen enkle løsninger, avslutter Simonsen.

Vil du vite mer?